Transportpolitikken må speile hele landet

Når folk diskuterer samferdsel i Norge, handler det ofte om de store byene. For Innlandet er virkeligheten en annen. Her handler transport om mye mer – om hvor folk kan bo, grunnlaget for bedrifter og reiseliv, beredskap og at folk kommer seg trygt fram i hverdagen.

Regjeringen starter nå arbeidet med ny nasjonal transportplan for 2029-2040. Den bestemmer hvilke veier, jernbaner og andre transportprosjekter som prioriteres. Da er det viktig at planen speiler hele Norge.

Innlandet er nemlig Norges største fylke i areal, vi er blant de største i Norge på reiseliv og vi er landets største landbruksfylke. Mange av de viktigste veiene i landet går gjennom Innlandet, både nord-sør og øst-vest. Disse veiene er ikke bare viktige for oss i Innlandet – de er også viktige for den nasjonale eksporten, beredskapen og verdiskapningen.

Likevel settes by og distrikt ofte opp mot hverandre, når de egentlig henger sammen. Byene i Innlandet trenger gode veier til områdene rundt for å få tak i arbeidskraft, kunder og tjenester. Samtidig trenger distriktene sterke byer for utvikling og vekst.

By og bygd er ikke motsetninger – de er gjensidig avhengige av hverandre.

Samferdsel handler også om hvor folk kan bo. Hvis folk skal kunne bo rundt omkring i fylket, må de kunne komme seg til jobb, skole, butikker og fritidsaktiviteter på en trygg og grei måte.

Derfor må vi se hele transportsystemet i sammenheng. Fylkesveier, riksveier, jernbane og kollektivtransporten henger sammen. Hvis en Nasjonal hovedveg blir stengt på grunn av ras, flom eller en ulykke, må trafikken ofte gå på fylkesveiene i stedet. Problemet er at flere av disse veiene ikke er bygd for dagens tungtransport.

Derfor trenger vi et transportsystem som tåler mer, og som har alternative ruter når noe skjer.

Da Dovrebanen ble stengt etter uværet «Hans», ble det veldig tydelige hvor sårbart systemet er. Andre baner hadde for lav kapasitet eller manglet elektrifisering. Jernbanen må utvikles slik at den faktisk fungerer i fredstid, krig og krise.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa gjør dette enda viktigere. Innlandet ligger sentralt i Skandinavia. Det gjør fylket viktig både for vanlige leveranser av varer og for militær transport hvis det skulle bli nødvendig.

Med andre ord: Transport handler også om beredskap.

Det er svært sjelden at en transport har startpunkt og endepunkt på riksvegnettet. Vi må begynne å tenke på hele reisen, når vi skal utvikle vegnettet. De aller fleste har startpunkt ved en fylkesveg/kommunal veg.

Disse transportene opplever ofte flaskehalser i infrastrukturen, spesielt bruer. Mange av bruene i Innlandet er gamle, og noen av dem tåler ikke dagens tungtrafikk. Samtidig er de helt nødvendige.

Derfor trenger Norge et nasjonalt program for å oppgradere bruer. Hver bru kan virke som et lite prosjekt, men hvis en viktig bru ikke fungerer, kan konsekvensene bli enorme for både næringsliv, beredskap og lokalsamfunn. Det samme kan sies om vegkryss som ikke er tilpasset lengre vogntog.

Transportpolitikken må i større grad ta utgangspunkt i næringslivets behov. En stor del av norsk eksport går gjennom Innlandet, og det forventes at godstransporten på vei vil øke. Hvis transportsystemet ikke fungerer, svekkes norsk konkurransekraft.

Videre bør trafikksikkerhet være en hovedprioritet. Mange fylkesveier er smale og har lav standard, og risikoen for å bli drept eller hardt skadd er høyere der enn på riksveiene.

Tryggere veier handler derfor ikke bare om transport, men om liv og helse.

Den nye transportplanen må derfor handle om mer enn nye prosjekter. Den må også handle om trygge veier, sterkere beredskap, god framkommelighet og et transportsystem som knytter by og bygd tettere sammen, slik at folk kan bo og jobbe i hele landet.

Det er sånn vi utvikler Norge og Innlandet.

Iselin Vistekleiven (Ap), leder av hovedutvalg for samferdsel i Innlandet