Tanker rundt kommunesammenslåing

Etter å ha lest intensjonsavtalen mellom Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik har jeg gjort meg noen refleksjoner. Dette er et dokument som viser at vi har politikere som evner å se framover og som i tillegg jobber med løsninger for å møte utfordringene lokalt og regionalt.

Fra mitt perspektiv er det allikevel flere områder som jeg ønsker skulle vært mer framme i debatten om kommunestruktur. Av de jeg vil rekke fram er behovet vi har i Norge for framtidig arbeidskraft kombinert med den demografiske utviklingen.

Kommunestrukturen vi har i dag er basert på siste store reform fra 1960-tallet og mye har skjedd siden da.

I de siste 50 årene har vi blitt mer og mer avhengig av å importere arbeidskraft og det akselererte virkelig på 2000-tallet. Nå har flere av de landene som dominerte innvandringen økt sin levestandard betraktelig og arbeidsinnvandringen er i ferd med å stoppe opp. Dette betyr at vi må basere vårt behov for mer arbeidskraft på egen befolkning. Men vi er i ferd med å bli en eldre befolkning og mange av våre unge faller ut av skole og arbeidsliv.

Næringslivets behov for arbeidskraft er alvorlig og kritisk. Hvor skal vi så rekruttere arbeidskraft?

I min enkle verden er det to veier å gå:

1. Vi må effektivisere offentlig sektor kraftig.
2. Vi må inkludere alle i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet.

I forhold til tema kommunesammenslåing vil jeg her fokusere på pkt 1.

For å legge til rette for effektivisering må vi lage større og mer robuste kommuner som har kompetanse og kapasitet til å ta større oppgaver og virkelig ta ansvar for større kommunalt selvstyre.

Samtidig må antall forvaltningsnivåer reduseres. Det betyr at fylkeskommunen legges ned og oppgavene, samt nødvendige ressurser, overføres kommunene.

Ved å ta vekk ett forvaltningsnivå og samtidig effektivisere offentlig sektor kraftig vil det frigjøre tusenvis av arbeidstagere som kan gå inn i det private næringslivet. Innenfor nesten alle fagkategorier er et skrikende behov for arbeidskraft, så det er muligheter for alle.

En endret oppgavefordeling vil føre med seg at kommunen blir en mer attraktiv arbeidsplass, noe som vil føre til at flere og større fagmiljøer kan bygges opp. Da vil det også skapes rom for mer framtidsrettet og nødvendig utviklingsarbeid. I dag er miljøene så små og «fattige» at det kun er snakk om overlevelse og fokus på å redusere kostnader.

Eksempler på dette er utviklingen av Lena sentrum, som er en katastrofe for et kommunesenter og i Vestre Toten er Raufoss sentrum i samme forfatning. I tillegg klarer Vestre Toten kommune det kunststykke å redusere folketallet når veksten i industriparken er historisk høy med flere hundre nyansatte hvert halvår

I den andre enden av skalaen ser vi at Skreia utvikler seg i positiv retning takket være ildsjelers innsats, og ikke fordi det er en villet og planlagt utvikling fra kommunenes side. Dette viser at små og «fattige» miljøer ikke evner å utvikle framtidsrettede løsninger som skaper engasjement og attraktivitet for tilflytting.

Det samme gjelder på politisk nivå.

Med en stor kommune vil antallet folkevalgte kunne reduseres, politiske beslutningsprosesser bli mer effektive og de som velges kan bli heltidspolitikere. Dette vil øke deres kompetanse, kapasitet og gi større påvirkningskraft mot overordnet myndighet.

Mot overordnet myndighet er det «kjøttvekta» som teller.

Våre tre kommuner har nesten ikke hatt en statsråd eller politikere i sentrale posisjoner på årtier, noe jeg mener skyldes at alt fokus blir satt på daglig drift og ikke på utvikling. Da blir våre folkevalgte usynlige aktører med et lite og lokalt nettverk. Et eksempel på det motsatte er Hamar og Ringsaker. Tror vi all utviklingen på andre av Mjøsa skyldes tilfeldigheter eller kan det ha det noe med påvirkningskraft, kompetanse og nettverk å gjøre?

Hadde vi vært en kommune kunne vi frontet og kjempet for Rv 4 og Fv 33 sammen på en mye mer troverdig og kraftfull måte.

For at vi på denne sida av Mjøsa skal møte framtidens store utfordringer innen kommunale tjenester på en måte som sikrer velferdsstatens videre positive utvikling, er min klare anbefaling at dette må starte med å skape større politiske og faglige miljøer ved å slå sammen våre tre kommuner.

Møt opp og stem for å slå sammen våre tre kommuner. Dette vil sikre velferdsstaten slik at vi får gode og trygge tjenester framover.

Erik Lundbekk