Kanskje blir vi gift, kanskje blir vi ikke

Det drar seg til mot folkeavstemming om kommunesammenslåing. Slikt merkes. Feeden er full av innlegg for eller mot, og jeg kjenner på en begeistring det er lenge siden jeg har hatt. Tenk så fantastisk det er at så mange mennesker diskuterer fremtiden til tre kommuner som mest av alt trenger engasjement, visjoner og drivkraft!

Det virker imidlertid som om flere har glemt noe vesentlig: Uansett hvordan folkeavstemmingen går, vil naboene dine være de samme.

De du har kalt grådige, korrupte og kun opptatt av seg selv. De du hevder tenker med det de sitter på. De du påstår lyver, sviker og saboterer. De du sier er forrædere.

Det er helt avgjørende for denne debatten, folkeavstemmingen og tiden etterpå at vi innser at det ikke finnes noen – på noen av sidene – som vil Gjøvik og Toten vondt. Alle som ytrer seg, ytrer seg fordi de er engasjert i distriktet sitt. Vi vil det beste – vi er bare litt uenige om veien dit.

Ikke så tvil om lokalpolitikernes eller kommuneledelsens motiver. De har tatt på seg en uriaspost for deg, og de fortjener ikke noe annet enn respekt. Hvis du virkelig er bekymret for lokaldemokratiet, bør du enten melde deg til tjeneste eller heie på dem som har gjort det.

Ikke beskriv nabokommunen din så negativt at det vil bli flaut å bli sett der. Ikke sett fyr på broer med tastaturet ditt. Det vil ta år å bygge dem opp igjen. Og gudene skal vite at vi har andre ting å bruke tid og ressurser på.

Det er i overkant av to uker til dette er avgjort. Vi klarer såpass uten å bli uvenner.

Kanskje blir vi gift, kanskje blir vi ikke.

Men samboere i dette distriktet har vi vært og skal vi bli til evig tid.

Ken André Ottesen