Forstår vi Mjøsa?

Mjøsa gir oss drikkevann, rekreasjonsmuligheter, naturmangfold, flomdemping,
energi og en sterk regional identitet. Når mange hensyn skal balanseres må
forvaltningen bli enda mer samordnet.

Hvordan beskytter vi fiskens leveområder når nye motorveier og brygger planlegges? Hvordan kan vi ta hensyn til bading og landbruksvanning på forsommeren, samtidig som behovet for flomdemping sikres? Interessene er mange. Da må vi ha et godt kunnskapsgrunnlag for å ta gode valg.

Lokalt må kommunene ta den konkrete avveiningen: Hvor kan vi bygge, hvor må vi la være? Hvilke tiltak gir mest effekt for vannkvalitet, natur og sikkerhet? 150.000 mennesker får drikkevannet sitt fra Mjøsa. Akkurat som resten av verden trenger vi rent vann.

Døgnkontinuerlig overvåking av Hunderørreten viser hvordan den bruker hele innsjøen på en måte andre ørretstammer ikke gjør. Gjennom å følge ni fiskearter ser vi hvordan menneskelig aktivitet påvirker vandring, atferd og leveområder. Likevel pågår det store utbygginger rundt Mjøsa av jernbane, veier og nye tekniske installasjoner.

Mjøsa er et viktig reguleringsmagasin for vannkraft. Derfor er målinger av vannstand og tilsig avgjørende. Mange av målestasjonene eies av kraftbransjen, men leverer sanntidsdata til NVE. Sammen med meteorologiske data gir dette grunnlag for å varsle flom, samt å styre reguleringene slik at konsekvensene av en flom blir så små som mulig.

De siste tiårene har samarbeid, kunnskap og målrettede tiltak fra forvaltningen gitt tydelige resultater og bedre tilstand i Mjøsa. Men forskningen avdekker også miljøutfordringer vi ikke tenkte på før, for eksempel udetonert ammunisjon. For
kommunene betyr slike funn økt behov for kartlegging, tydeligere krav i prosjekter og høyere kostnader, men også muligheten til å forebygge alvorlige hendelser.

Framtiden kan gi nye utfordringer for samfunnsbehovene Mjøsa skal ivareta. Det krever både langsiktig overvåking, forskning for ny kunnskap og helhetlig forvaltning.

I tillegg kan det bli behov for å ta hensyn til klimaendringene som gir stadig tidligere og mindre flommer fra snøsmelting, kortere perioder med isdekke, hyppigere og mer intens nedbør og muligens større utfordringer med sommertørke. Dette vil påvirke kommunenes klimaarbeid og vannforvaltning, men også vannkvaliteten og økologien i Mjøsa og i innsjøer ellers i landet.

NIVA overvåker langsiktige endringer i fosfor, nitrogen, partikler, temperatur, miljøgifter og alger. De samarbeider med NTNU om å teste overvåking av alger med NTNUs forskningssatelitt. I år starter NTNU også overvåking av cyanobakterier (tidligere kalt blågrønnalger) i Mjøsa ved hjelp av sensorer i vannet.

Alger er grunnlaget for hele næringskjeden i Mjøsa, men kan også gi store og helsefarlige oppblomstringer. Forurensning som havner i Mjøsa kommer fra industri, utbygging, landbruk og avløpsnett. Hva som er viktigst å gripe fatt i, avhenger av at vi forstår helheten.

Vi mangler fortsatt detaljert kunnskap om livet rundt og i sjøen. Da kan
konsekvensutredninger bli for grove. Mer presise data gjør at kommunene kan stille riktigere krav, prioritere tiltak som faktisk virker og unngå at det brukes penger på feil løsninger.

Oppdrag Mjøsa, ledet fra NTNU Gjøvik, skal styrke den helhetlige og bærekraftige forvaltningen av innsjøen. Slike initiativer trengs ikke bare her, men også nasjonalt og globalt. God vannforvaltning er en utfordring over hele verden.

Under Vannkonferansen på Lillehammer 18. februar skal vi diskutere utfordringene i Mjøsa og hvordan de kan løses.

Ivar Berthling, seksjonssjef i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE),
Anne Bjertnæs (H), ordfører Gjøvik kommune og Jan Grimsrud Davidsen, førsteamanuensis ved NTNU