Totens Blad
7 minutter lesetid

Fordeler, ulemper og risiko med sammenslåing

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for hva skribenten selv mener.
Bidra i debatten: leserbrev@totens-blad.no.

Fordeler, ulemper og risiko for oss i Østre Toten ved en kommunesammenslåing, «slik jeg ser det».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For meg som innbygger i Østre Toten kommune vil hensikten med en eventuell kommunesammenslåing med Gjøvik og Vestre Toten måtte være bedre kommunale tjenester til oss som innbyggere og til en pris som er akseptabel eller forhåpentligvis lavere enn i dag.

Når jeg leser intensjonsavtalen som de 3 kommunene har utarbeidet gjør jeg meg følgende tanker: Fordeler og risiko ved en sammenslåing

Innsparing i administrasjonskostnader og stordriftsfordeler

Innsparing i administrasjonskostnader og stordriftsfordeler er kalkulert til 90 mill. pr. år (kr.1500,- pr. innbygger). Usikkerheten/risikoen i dette beløpet er hvordan dette skal realiseres når ca. 80 prosent av disse kostnadene er relatert til lønn.

Hvordan ser denne kalkylen ut?

Forskning viser at en slik innsparing tar fra 5 til 10 år og krever at få eller ingen nye ansettes når folk slutter.

I starten av en sammenslåing øker ofte kostnadene betydelig ved at det oppstår ekstra engangskostnader slik som IT-kostnader, harmonisering av lønn, omstillingskostnader, utvikling av logo, nettsider, grafiske profiler, skilting og utstyr. En annen viktig faktor er at når tre kommuner blir til en, blir basistilskudd og kommunetilskudd fra staten redusert etter en overgangsperiode.

Vil all denne usikkerheten føre til økte kommunale avgifter for oss i Østre Toten?

Artikkelen fortsetter under annonsen

For øvrig er det ingen enkel eller entydig sammenheng mellom folketall og økonomiske resultater i norske kommuner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Større politisk tyngde

Større politisk tyngde og derved bedre gjennomslag for viktige saker slik som utbedringer av RV 4 og FV 33. En utfordring i denne forbindelse er å bli enig om prioriteringer. Vestre Toten vil prioritere RV 4 sørover mot Oslo, Gjøvik vil prioritere RV 4 gjennom Gjøvik og nordover til E6, mens Østre Toten vil prioritere FV 33 sør for Gjøvik og sørover fra fylkesgrensa mellom Innlandet og Akershus til Minnesund.

Hvem «vinner prioriteringene» i en sammenslått kommune?

Økt spesialkompetanse for småkommuner

I småkommuner må en saksbehandler kanskje kunne alt fra byggesak til skjenkebevillinger. I en stor kommune kan ansatte spesialisere seg. Spesialister jobber kanskje raskere og med bedre kvalitet, noe som kan øke effektiviteten.

Spørsmålet blir om et slik potensiale i økt spesialkompetanse er stort i en kommune som Østre Toten som er den 8. største kommunen i Innlandet fylke og vanskelig kan karakteriseres som en småkommune. I tillegg har vi i dag et utbredt samarbeid på mange områder innenfor de 3 kommunene.

Ulemper ved en sammenslåing:

Nedprioritering av utkantstrøkene

Erfaringer viser at utkantstrøkene i sammenslåtte kommuner er overrepresentert i nedleggelser av skoler, barnehager og desentrale tjenester når budsjettene skal balanseres. Dette gjør at slike utkantstrøk blir mindre attraktive for innflytting og familier som bor der, befolkningsgrunnlaget svikter og forretninger legges ned.

Færre politikkere totalt i en storkommune enn i dagens 3 kommuner gjør at vi får færre lokalpolitikker som «kjemper for sine lokale» skoler og barnehager, og veien fra utkantstrøkene til beslutningstakerne på Gjøvik blir lang både i fysisk avstand og kommunikasjonsmessig.

Vil større robusthet og større politisk tyngde i forhold til fylke og stat gå på bekostning av «lengre avstand til makta», et svakere lokaldemokrati, redusert forståelse av innbyggernes behov og tap av identitet blant befolkningen i utkantstrøkene?

Vil det bli satset på omsorgsboliger i utkantstrøkene, eller er det en risiko for at eldre må flytte til «sentrale strøk»?

Erfaringer viser også at det kan oppstå stordriftsulemper der økt byråkrati og tap av lokal kunnskap blant saksbehandlere er en risiko.

Møt opp og avgi din stemme

Når vi vet at ingen av partiene i Østre Toten hadde en av de viktigste politiske sakene på mange tiår i sine partiprogram under valget i 2023, og at politikerne som har jobbet med sammenslåingen har ulikt syn på hva som er riktig for ansatte og innbyggere i Østre Toten (15 for og 14 mot å fortsette arbeidet med sammenslåing i kommunestyremøte den 18.februar 2026), er det viktig at vi gjør oss opp en mening om vi skal stemme for eller mot nedleggelse av Østre Toten kommune. Det er meget vanskelig og kostbart å reversere en slik sammenslåing. Det er derfor viktig at så mange som mulig av oss går til «stemmeurnene» og avgir vår stemme. 

For øvrig har Ap, Sp og Frp lovet å respektere og følge resultatet fra folkeavstemmingen i Østre Toten, noe som gjør det ekstra viktig at de som har en mening om sammenslåing avgir sin stemme.

Alternativer til en kommunesammenslåing

Østre Toten kommune har som mange andre kommuner et stort forbedringspotensial som de selv kan løse ved å jobbe smartere ved å fjerne oppgaver som ikke gir verdi, «slanke» organisasjonen slik som i Hurdal kommune, utnytte kunstig intelligens (KI) for å spare tid og øke kvaliteten ved saksbehandling og rapportering, øke samarbeidet med Gjøvik og Vestre Toten uten sammenslåing v.h.a. Interkommunale selskaper (IKS) og vertskommuner, prioritere investeringer som gir gode tjenester og god inntjening ved å stille krav til innsparing og inntjeningstid, sterk budsjettdisiplin ved å organisere  budsjettansvar og regelmessige oppfølgingsrutiner av dette, forbedre gjennomføringsevnen ved god oppfølging av resultater og fremdrift, samt tiltrekker seg nye innbygger ved å markedsføre våre lave bokostnader og den attraktive tilgangen vi har til Totenåsen og Mjøsa.

Det er vi som innbyggere som skal bo her i fremtiden.

Jeg stemmer imot sammenslåing!

Roger Øversveen