Barnevernsaktivister eller hatgrupper?

Det skrives mye om barnevern på sosiale medier. Vi i FO Innlandet organiserer sosialarbeidere, og mange av dem som jobber i barnevernet. Derfor følger vi denne debatten tett.

Åpenhet og ytringsfrihet er grunnleggende verdier i et demokrati, og helt nødvendige for å kunne føre kritiske og viktige samfunnsdebatter. Samtidig må vi se på hvilke konsekvenser det får når grenser overskrides.

Enkelte aktører, herunder diverse hatgrupper på Facebook med deres støttespillere, bidrar til et debattklima som i økende grad preges av sterke påstander, ensidige fremstillinger og grove anklager.

Det er bekymringsfullt å se hvordan også ellers reflekterte og oppegående mennesker lar seg rive med av historier som i liten grad bygger på fakta, men heller på subjektive tolkninger og generaliseringer.

Vi i FO ser at både politikere, fagpersoner og ansatte i barnevern, politi og rettsvesen – i tillegg til privatpersoner – blir hengt ut med navn, bilder og arbeidssted. Også små barn trekkes inn.

I praksis står de som omtales ofte uten reell mulighet til å forsvare seg. Det er taushetsplikt i barnevernssaker. Da får vi en asymmetri, som utnyttes, etter vår vurdering bevisst. Det bidrar til et bilde der konspirasjoner og uriktige påstander florerer fritt.

Ironisk nok er dette det motsatte av rettssikkerhet. De som hevder å kjempe for rettssikkerhet for alle, bidrar i realiteten til et klima preget av trakassering, mistenkeliggjøring og mistillit, der det ikke lenger er rom for alles stemmer. De som sitter på kunnskapen skremmes bevisst til taushet.

Ansatte i barnevernet blir kalt monstre, kidnappere, overgripere, korrupte samt andre grove skjellsord, og et relevant spørsmål blir: kan dette bidra dette til at barn og unge får bedre tjenester?

Svaret er åpenbart nei.

Et sentralt spørsmål er hvem som faktisk tjener på denne formen for aktivisme. Etter FOs vurdering er det i alle fall ikke barna. I en debatt som preges av sinne, generaliseringer og personangrep, er det ofte barna som betaler den høyeste prisen. I tillegg bidrar det til en enorm belastning for de ansatte, noe de ikke fortjener på noen som helst måte.

Barnas tillit til hjelpeapparatet svekkes, og mange blir stående i krevende lojalitetskonflikter mellom foreldre, pårørende, fosterforeldre og offentlige instanser.

Barna har heller ikke mulighet til å samtykke til at personlige historier, bilder og videoer deles, samtidig som dette kan bli liggende tilgjengelig på nett over svært lang tid.

Det å oppleve urett, eller å mene seg utsatt for maktmisbruk, kan forklare sterke reaksjoner. Det kan likevel ikke rettferdiggjøre en debattform som rammer uskyldige tredjeparter, blant annet barna systemet er ment å beskytte.

Ytringsfrihet og åpenhet er blant våre viktigste samfunnsverdier. Nettopp derfor må det også tas på alvor når disse misbrukes på en måte som skader enkeltmennesker og svekker tilliten til sentrale samfunnsinstitusjoner.

Dette innlegget er ikke ment som en uthenging av enkeltpersoner, men som en prinsipiell kritikk av metoder og retorikk. 

Vi i FO har en klar oppfordring til deg og dere der ute, som leser og ser ensidige og ekstreme framstillinger om barnevernet:

Vær kritisk til det du leser og deler! Husk hvem denne debatten i realiteten handler om: barna!

Olav Neerland, leder FO Innlandet