Det er ingen tvil om at det er behov for nye målinger i Mjøsa, mener professor i fysikk, Jørn Wroldsen, som er sentral i Oppdrag Mjøsa. Onsdag fortalte han kommunestyret i Østre Toten om planene framover.
– Vi har allerede gjort mange tokt. Vi skal blant annet undersøke strekningen Gjøvik til Mengshol, og hadde noe vi kan kalle et pilottokt i fjor. Nå mener vi at vi har metoder for å avdekke ammunisjonslekkasjer, og kan utvide til nye områder, sa Wroldsen til kommunestyret.
Han besøkte politikerne på Bygdestua på Hoffsvangen sammen med direktør i Mjøsmuseet, Arne Julsrud Berg. Sammen fortalte de om hva Oppdrag Mjøsa er og hvilken betydning det har for Østre Toten.
Kartlegger lekkasjer
Kommunestyret har vedtatt å støtte forskningsprogrammet med 400.000 kroner i 2025, etter at Oppdrag Mjøsa var ute av budsjettet i Østre Toten i 2024.
– I 2025 planlegger vi blant annet presisjonsprøvetaking av sedimenter på strekningen Gjøvik-Mengshol. Der skal det tas bunnprøver som skal analyseres kjemisk, fortalte Wroldsen, som forklarer at dette er en del av det å utvikle en ny metode for å oppdage lekkasje av kjemiske stoffer, blant annet fra ammunisjon.
– Vi lager en ny overvåkningsmetode, sier Wroldsen.
Det skal også gjøres andre undersøkelser som det knytter seg mye spenning til.
Endelig datering
– Vi skal datere Storfjordvraket. Dessuten skal vi fortsette med 3D-kartlegging av bunnen i Mjøsa. Ingen vet hvor dyp Mjøsa er, og det som er av eksisterende målinger er gjort med pianotråd og lodd. Her må det gjøres noe, sier Wroldsen.
Han forteller at det også er planlagt at fiskeforskningen skal fortsette. Den går blant annet ut på å undersøke hvor fisken går.
– Vi har merket i alt 128 ørreter med hjelp fra sportsfiskere og elveeierlag rundt Mjøsa. Merkene har batterier med levetid på cirka to år, og noen av dem har også sensor for svømmedybde, forteller Wroldsen. Han har selv vært med til Skreia og fisketrappa under merking av fisken.
Andre steder i Mjøsa har fisken overrasket forskerne.
Fisken reiser langt
– Vi har sett stor hunder-ørret helt fra Gudbrandsdalen til Vorma, sier Wroldsen. Nå skal 25 merkede ørreter fra Lenaleva gi svar på hvordan de beveger seg.
Forskningsprogrammet har som målsetting å bruke den nyeste teknologien til å undersøke seks ulike hovedtemaer, og det er ansatt ti doktorgradsstipendiater som skal være med på forskningen på Mjøsa. Flere skal det bli, forteller Wroldsen.
Det er med andre ord et storslagent forskningsprogram, og Wroldsens budskap til politikerne var at han håpet de ville være med og påvirke staten til å bli med på spleiselaget. Der deltar allerede mange aktører i regionen, med både fylkene og kommunene.
– Regionen har bidratt med nesten 100 millioner kroner, og vi synes staten bør komme med like mye. Dette er et stort forskningsprogram som skal løse tverrfaglige utfordringer, sier Wroldsen.
Viktig for Østre Toten
Julsrud Berg understreket at Mjøsmuseet ser det som en ære å få være med på Oppdrag Mjøsa som formidler av forskningsresultatene sammen med Vitensenteret.
I løpet av perioden skal Mjøsfærgen ta med seg 3.500 elever på kunnskapsreiser på Mjøsa, og i år er det elever fra Østre Toten som står for tur.
Han mener forskningsprogrammet har stor verdi, særlig for Østre Toten.
– Østre Toten er faktisk en av de kommunene som har størst andel av strandlinje her, og vi er blant dem som henter den største andelen av drikkevannet fra Mjøsa. Samtidig har vi historie med båttrafikken på Mjøsa, Mjølkefabrikken, og ikke minst det som er en litt vanskelig historie med skytefeltet ved Fjellhaug i tillegg til en annen skytebane, sier Julsrud Berg.
