Nettavis er krevende, men også veldig givende å jobbe med. Nyhetsredaktør Mina B. Sveen har sett en spennende utvikling i bransjen.
Sveen begynte som journalist i Totens Blad og Gjøviks Blad i 2011. Da dreide det meste seg også om å lage gode reportasjer og nyhetsartikler uka gjennom, med et helt annet tidsperspektiv. Når hun nå sitter i stillingen som nyhetsredaktør, er det veldig merkbare endringer.
– Nettavis er spennende og givende, men også krevende. Vi skal hele tida holde oss og leserne oppdaterte. Noen ganger handler det om å formidle nyhetshendelser nærmest på direkten, andre ganger om å planlegge i et langtidsperspektiv. Uansett må vi tilby leserne godt og variert innhold hele døgnet, hele uka, framholder Sveen.
Raske nyheter
Mang en gang har hun blitt vekket midt på natta av tipsere som har sett brannbilene kjøre forbi soveromsvinduet. Da er det bare å slå over til jobbmodus. Andre ganger foregår det meste stille og rolig på Toten, men like fullt skal nettavisa fylles av godt innhold med fornyelse et visst antall ganger i døgnet. Der vinner nettet naturlig nok satt opp mot formidling på papir.
– Jeg opplever at en del ikke har fått med seg forskjellen på nettavisa og papiravisa, sier Sveen.
– På hvilken måte?
– Vi hører om folk som har blitt intervjuet, eller de har noen de kjenner som har fortalt om besøk av avisa. Etter hvert lurer de på hvorfor de ikke har sett den ferdige artikkelen. Nettavisa inneholder jo langt mer lesestoff enn papiravisa, og de som bare leser papirutgaven går dermed glipp av veldig mye, forklarer hun.
Lang produksjonstid
Posten distribuerer papiravisa, og har egne krav til hvordan det skal foregå. Det innebærer blant annet at det går lang tid mellom avisa er ferdig produsert til den er ute i postkassene. Torsdag på dagtid trykkes avisa, og så kommer den ut til leserne onsdag og torsdag uka etter.
– Slik var det ikke tidligere, da lagde vi papiravis til sent på kvelden og så lå den i postkassa neste morgen. Derfor er det mer tidløst stoff som kommer i papiravisa, og som nevnt bare en liten del av det vi totalt sett produserer. Dette gjør at nettavisa lever på en helt annen måte. I tillegg har vi jo der mange faste spalter som aldri er å se i papiravisa, forteller nyhetsredaktøren. Hun nevner som eksempel det faste innslaget «Fra fotoarkivet», med gamle bilder fra nyhetsdekningen på Toten, noe hun vet er populært.
Mange gode hjelpere
Redaksjonen, som teller fire fast ansatte totalt, lager innhold til nettavisa på Toten, i tillegg til papiravisene Totens Blad og Gjøviks Blad. Det er også ansatte som jobber med annet enn det redaksjonelle, slik som annonsesalg.
– Vi ser langt mer enn fire navn som har signert artiklene i avisa?
– Heldigvis har vi hjelp av mange flinke frilansere, kall dem gjerne gode venner av avisa. Dette bidrar til mangfold og bredde i stoffet vi presenterer. Der kan jeg for eksempel trekke fram presseveteranen Per A. Borglund, som på nettavisa skriver om fagfeltet han har spesialisert seg på, nemlig mat og drikke. Eller Karsten Nyborg, som i en alder av 88, fortsatt er aktiv og trives med å levere sportsstoff til nettutgaven.
De siste årene har opplaget til Totens Blad økt jevnt og trutt, da er det kun abonnementstall fra nettutgaven som registreres. Dette tar hun som et tegn på at innholdet fenger og interesserer totningene.
Der leserne er
I jobben som nyhetsredaktør driver Sveen mye med planlegging, men hun skriver også mange av artiklene selv.
– Det er nærliggende å spørre, når Totens Blad er på bedriftsbesøk hos seg selv, hvordan ser du for deg avisframtida?
– Jeg er veldig glad i papiraviser, og da jeg møtte avisverdenen, jobbet vi med lukta av trykksverte i nesa. Nå kan vi ikke la være å forholde oss til at verden i stor grad er blitt digitalisert, og vi må omfavne fordelene med digital nyhetsformidling. Det går uhyre kjapt, det er ressursbesparende i den forstand at vi verken behøver å hogge skog eller sende lastebiler ut på vegen for å få ut nyhetene, og ikke minst; det er der leserne våre er i dag, sier Sveen.
Dobbeltrolle
Jobber du på en liten arbeidsplass, er det som regel nødvendig å drive med flere oppgaver samtidig. Sveens kollega Janett Olijnyk er i utgangspunktet utdannet mediegrafiker. Da Totens Blad startet med abonnementsbasert nettavis, tok hun også på seg jobben med å være abonnementsansvarlig i tillegg. Det har medført at hun har mange telefonsamtaler i løpet av arbeidsdagen.
– Jeg snakker med veldig mange hyggelige kunder, enten de ringer eller stikker innom oss, smiler Olijnyk. Veldig ofte handler det om et glemt passord eller noe annet som ikke tar så lang tid å ordne.
– Totens Blad har fått en ny app som gjør det mye enklere å bruke nettavisa, der kan du også få varslinger når det skjer noe spesielt på Toten, forteller hun.
– Ta kontakt
Olijnyk har erfart at enkelte kvier seg for å ta kontakt. Totningene er redde for å være til bry, kan det noen ganger virke som.
– Jeg pleier ofte å si at folk ikke skulle ha ventet så lenge før de tok kontakt. Noen forteller at de ikke er så flinke med det tekniske, men veldig ofte handler det om småproblemer som kan fikses fort. Jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å huske et passord, vi møtes jo hele tida av passord og pinkoder i dagliglivet, sier hun. Da kan det være fort gjort å bli i tvil om passordet startet med stor bokstav eller ikke.
Hun har også mange henvendelser der hun hjelper totningene med å bli nettabonnenter. Avisa tok i bruk nytt abonnementssystem i januar, som har gjort det enklere å tegne abonnement. Likevel kan det være godt å få litt veiledning.
Olijnyk trives med å snakke med kundene, og hun trives også godt i jobben sin.
– Det er varierte arbeidsdager med flinke og trivelige kolleger, fastslår hun.
