Ingen visste hva som skjulte seg på noen gamle nitratnegativer som lå i et dansk arkiv. Det viste seg å være helt unike filmopptak – fra 1919.
Mjøsmuseets direktør Arne Julsrud Berg har både skrevet og fortalt mye om Mjøsa og båttrafikken. Likevel ble han veldig forbauset da det brått og uventet kom en e-post fra Lisbeth Richter Larsen i Det Danske Filminstitut. Der fikk museet en lenke som gjorde at det i noen sekunder ble litt stille fra en ellers meddelsom direktør.
– Dette var veldig spesielt, og ingen ante noe om at det fantes noe slikt, forklarer Julsrud Berg. For det filminstituttet hadde å vise, var helt unike filmopptak. De anslo at opptakene måtte være fra rundt 1918. En dyktig filmfotograf var med Skibladner på en reise rundt Mjøsa. Her finnes det klipp fra både Kapp og Gjøvik.
– Tenk å få se filmopptak der det ryker av pipa på melkefabrikken, reflekterer museumsdirektøren.

Hvem og hvorfor?
Men hvem var det som sto for filmingen, og hvorfor dukker disse opptakene opp i Danmark?
– Vi har dessverre ingen dokumentasjon for filmen i det hele tatt. Det finnes et register over samtlige danske stumfilmopptak i perioden fra 1896 til 1930, men filmen er ikke med der, forteller Lisbeth Richter Larsen, som er redaktør ved Det Danske Filminstitut. Det fikk henne til å lure på om det kunne være en nordmann som sto for filmingen, men dette har de ikke visst noe om. Heller ikke hvordan opptakene har havnet i Danmark.

– I 1988 fikk vi et originalt nitratnegativ i 35 mm-format som en gave fra det danske Nationalmuseet. Det er dette som i 2016 ble sendt til Nederland og digitalisert. Filmklippene er helt uredigert og har ingen mellomtekster, dette er en scanning av originalnegativet, opplyser Larsen, som naturlig nok gjerne skulle ha visst mer av historien. Derfor ble filmsnutten sendt til Mjøsmuseet, ikke minst for å få hjelp med hvilke steder det var filmet fra.
Lite har overlevd
Det er ingen selvfølge at en slik film eksisterer opp til våre dager. Store norske leksikon forteller at filmformatet 35 mm og perforering med fire fremtrekkshull på hver side av bildet ble standard fra 1906. Filmremsens materiale var, foruten de lysfølsomme stoffene, en base av cellulosenitrat, et stoff som hadde fleksibilitet og slitestyrke til å tåle mange kjøringer gjennom fremviserne. Nitratfilmen var imidlertid ustabil og svært brannfarlig, og en god del av den eldste filmkulturen er gått tapt i eksplosjonsartede branner eller gjennom langsom degenerering av materialet.
Derfor er ikke bare opptakene fra Mjøsa unike, det er også tilfeldig at de har overlevd.

Stemmer bra
I Danmark er det anslått at opptakene er fra 1918. På selve filmoriginalen er det skrevet noe som kan tolkes som «Mjøsen» og «18».
Museumsdirektør Arne Julsrud Berg sier dette kan stemme, etter det han har sett av opptakene.
– I 1920 ble det foretatt en del ombygginger på Skibladner, så dette er filmet før det skjedde. I det ene klippet fra Hamar ser vi at det ligger store mengder ved i strandkanten. Under første verdenskrig var det kullmangel, og ved ble veldig viktig, forklarer han. Det styrket i utgangspunktet teorien om at filmingen kunne ha foregått i 1918, året verdenskrigen sluttet.
Mjøsjakt
Samtidig er det et annet klipp som bidrar til å tidfeste fotografens ferd med Skibladner. Utenfor melkefabrikken på Kapp ligger det en båt som mjøsekspert Julsrud Berg straks gjenkjente.
– Det er mjøsjakta «Håpet» som ligger der. Nestlé eide «Håpet» mellom 1917 og 1920. Den gikk i skytteltrafikk mellom Lillehammer dampsag og Kapp, med kassebord som last, forteller direktøren. Dermed tyder alt på at opptakene er gjort i samme tidsperiode.

Boksene med kondensert melk ble pakket i trekasser, og det var derfor et høyt forbruk av kassebord på fabrikken.
– Finnes det andre, tilsvarende filmopptak fra Mjøsa?
– Vi vet det finnes en liten snutt som viser «Kong Oscar» ved Lillehammer i 1916, det er det eneste som fram til nå er kjent.
Spesiell dokumentasjon
Derfor er det ekstra spennende å se opptakene gjort fra Skibladner, der filmfotografen nok har hatt bra utstyr, med stativ. Ni klipp finnes, blant annet ser vi lengst i nord Brøttum og Vingneslandet. Som nevnt er det opptak fra Hamar, men også fra Gjøvik. Den hvite by ved Mjøsa var kanskje ikke helt hvit da, for det er blant annet industri å se langs strandkanten. Melkefabrikken på Kapp var også et imponerende syn i storhetstida.

– Vi ser ellers noe ganske spesielt på Kapp. Skibladner hadde fast anløp der, men la aldri til. Passasjerene ble rodd ut og inn med vanlige robåter, noe vi ser på filmen. Det samme på opptakene fra Nessundet, forteller Julsrud Berg.

Ferden går også langs Skreifjella, med noen sekunder fra nordre del av Feiring. Vi ser videre at hjuldamperen går under brua på Minnesund. I Vorma er Fremmingøya godt synlig.
– Den er nesten helt borte i dag, opplyser mjøseksperten.
Håp om informasjon
I Danmark hadde redaktør Lisbeth Richter Larsen håp om få ny, sikker informasjon om filmklippene og eventuelt fotografen.

– Årstallet 1918 er anslått, så det ville være fint om det finnes dokumentasjon som kan bekrefte dette, sier hun til Totens Blad. Instituttet har for tida gående et fireårig, fondsstøttet prosjekt som er kalt «Norden på film», og det finnes mer norsk innhold.
Fant et svar
Etter at intervjuene med Julsrud Berg i Mjøsmuseet og Larsen i Det Danske Filminstitut ble gjort, valgte Totens Blad å gjøre egne undersøkelser for om mulig å finne en forklaring. Det ga resultater, og det viser seg at opptakene etter alt å dømme er gjort i juni eller juli 1919.
En bitteliten notis i avisa Samhold den 1. august 1919 ga svar, både på årstall og koblingen mot Danmark. Teksten var: «Mjøsen filmes. Tivoli film har isommer tat film av en tur med «Skibladner» paa Mjøsen». Tivoli film var et dansk selskap som i 1914 produserte flere spillefilmer, bekrefter redaktør Lisbeth Richter Larsen i Danmark.

Likevel er det grunn til å lure på resten av historien, for selskapet som ble startet i 1913 skal bare ha eksistert et års tid. Hva så filmselskapet gjorde på Skibladner i 1919, hvis det er det samme, er det så langt ikke noe svar på. Vi har også funnet ut at Tivoli film gjorde flere opptak i Oslofjorden samme sommer. I tidsperioden var det mange turister fra Danmark som la turen til Norge og Mjøsa.
I juli 1916 kan for eksempel avisa Samhold melde at Skibladner var fullsatt på sin tur nordover fra Eidsvoll, der det hadde kommet om bord 250 danske damer og herrer. Ved skipets ankomst og avgang på Gjøvik ble «Ja, vi elsker dette landet» avsunget, forteller notisen i avisa.
Så begeistrede dansker har det iallfall vært på Mjøsa.
Her kan du se filmopptakene fra Mjøsa.