Forskerne i Oppdrag Mjøsa har ikke bare funnet forurensning, de har også avdekket et bankende hjerte for innsjøen, forteller de. Nå skal de forske mer på akkurat dette.
– Oppdrag Mjøsa inviterer nå alle som ønsker til å gi sine svar på hva Mjøsa betyr for dem, sier forskergruppa i en kunngjøring av en ny spørreundersøkelse som Vestre Toten kommune har videreformidlet til innbyggerne.
– NTNU tok kontakt med oss og ønsket å få ut dette til folk, sier nettredaktør Jørn Melnes i Vestre Toten kommune, som har hatt kontakt med professor Terje Andreas Eikemo ved NTNU om saken.
Menneskene
Forskningsprogrammet Oppdrag Mjøsa er ikke bare interessert i å finne svar på spørsmål som har med kjemi, arkeologi og geografi å gjøre. Der har de også opprettet en forskningsgruppe som skal finne ut mer om folk rundt Mjøsa.
I 2024 ble forskningsgruppa «Menneskene», som skal jobbe med slike spørsmål, bygget opp. Der er det forskere med bakgrunn i både sosiologi og psykologi som deltar. Det er også ansatt en ph.d.-stipendiat, som skal skrive en doktorgradsavhandling om emnet.
Her handler det om at samspillet mellom vannet og menneskene i Mjøsregionen henger tett sammen. Og der verken folkehelse, dyrehelse, fiskehelse, mathelse og vannets tilstand kan forstås isolert.
Forholdet til Mjøsa
Allerede nå har forskerne fått inn resultater. NTNU forteller at de har gjennomført en spørreundersøkelse der 2.544 personer har svart. Temaet var hvilket forhold folk har til Mjøsa.
– Vi sitter dermed på et omfattende datamateriale, som nå vil bli analysert. Men allerede nå kan vi slå fast at Mjøsa er viktig for veldig mange og en stor andel identifiserer seg med sjøen, opplyser Eikemo.
Datamaterialet viser at mange er bekymret for Mjøsa. Over 43 prosent av de spurte er enten veldig eller ekstremt bekymret for forurensning i Mjøsa som de verken kan lukte eller se, ifølge NTNU. Folk har middels tillit til forvaltningen av Mjøsa.
Ansvar
Folk føler heldigvis også ansvar for å ta vare på Mjøsa, og mer enn halvparten av de spurte føler et stort personlig ansvar.
– Basert på dette kan vi trygt si at Mjøsregionen ser ut til å ha gode muligheter for bred folkelig oppslutning om initiativer for å ta vare på Mjøsa, sier Eikemo til Vestre Toten kommune.
I undersøkelsen har NTNU også undersøkt hva folk synes er bra med Mjøsa.
– Av aktiviteter knyttet til sjøen så er det mest populært å gå tur langs Mjøsa. Nest etter kommer å nyte livet ved vannkanten. Deretter bade på sommeren, sier Eikemo.
Spør åtteåringer
I 2025 har forskerne mål om å finne ut hvorvidt tilknytning til Mjøsa har sammenheng med hvordan man selv har det.
– Vi skal også starte en undersøkelse av barn, som gjennomføres samtidig i mange land. Alle svarer på samme spørsmål. I Norge skal 5.000 åtteåringer involveres i 2027, gitt finansiering. Disse skal følges opp til de er 24 år. Vi skal snart i gang med en forundersøkelse av åtteåringer som bor ved Mjøsa og én av deres foreldre, sier Eikemo.
Helse og trivsel
Hensikten med pilotundersøkelsen i Mjøsregionen er å beskrive og forstå åtteåringers helse og trivsel på skolen, hjemme og med venner.
– Dette vil gi forskningsbasert kunnskap om hvilke tiltak kommunene kan vurdere for å bevare og/eller fremme barns oppvekstsvilkår, sier Eikemo.
Oppdrag Mjøsa er et forskningsprogram i regi av NTNU sammen med blant annet kommunene rundt sjøen og Innlandet fylkeskommune. Målet er mer kunnskap, som skal bidra til økt verdiskaping og mer bærekraftig bruk av Norges største innsjø.
