Vilberg skole: Kommuneøkonomi versus/barnas perspektiv 

Igjen ligger det inne forslag fra våre politikere om å legge ned Vilberg skole, nå fra høsten 2027. Igjen kommer forslaget opp av hatten i forbindelse med budsjettforhandlinger, altså ikke som et langsiktig, planlagt og strukturelt grep. Ingen skole står klar til å ta i mot elevene og det foreligger heller ikke noe plan på dette. Igjen kommer det helt berettiget til å bli skrevet lange leserbrev om alt det negative en skolenedleggelse fører med seg i grenda, og det vil helt sikkert bli fakkeltog. Igjen ser vi i grenda vår, som jobber for det gode miljøet der, at tilflytting og stabile elevtall mellom 110 og 120 elever ikke er bra nok for at skolen vår skal bli satt pris på i kommunen.

Ettersom forslaget nå ligger på bordet midt oppe i en budsjettprosess har jeg prøvd å lese meg opp i de økonomiske beregningene som er foretatt, og en tallfestet konsekvens ved en eventuell nedleggelse av Vilberg skole og barnehage. Dette er lange og tunge saksdokument, og jeg tviler på om beregningene egentlig tåler dagens lys. Mulig det er derfor de er relativt håpløse å finne. Det jeg har funnet i dokumentet er en oppsummert estimert økonomisk effekt, ingen beregninger bak. Effekten estimeres til en årlig besparelse på ca 2,7 MNOK, i et budsjett innenfor oppvekst for 2026 på 480 MNOK. Altså vi kan trygt fastlås at dette ikke redder kommuneøkonomien!   

Det legges ned skoler i hopetall i Norge i dag. Kommuneøkonomien er sulteforet i hele distrikts Norge, selv om Statens pengebinge paradoksalt nok årlig vokser med astronomiske summer. Skjønn det den som vil. Det er tydelig at kommune-Norge trenger større statlige overføringer for å kunne levere lovpålagte tjenester i framtida.

Men glem økonomi! De aller fleste skoler som legges ned i Norge har mellom 50 og 100 elever (snitt 69) og skoler slås da oftest sammen med andre skoler. Det som virkelig provoserer med dette forslaget om Vilberg skole er at nedleggelsen er relativt banebrytende. Her skal ikke Vilberg skole slås sammen med en annen skole. Neida, her skal skolens elever fordeles på Hoffsvangen, Stange og Kolbu skole. Fordelingen skal skje etter beste skjønn med tegning av nye skolekretsgrenser. Barna skal altså tvangsfordeles etter kommuneadministrasjonens bruk av passer og blyant på kartet. Dette vil være en tragisk skjebne for de berørte barna, der mange vil havne på feil side eller med feil adresse i forhold til å kunne fortsette skolegangen sammen i gode og trygge etablerte miljøer. Dette må da noen voksne forstå at de ikke kan gjennomføre?

Det blir hevdet fra mange voksne at barn er så tilpasningsdyktige. Men er de virkelig det? Har vi voksne egentlig rett til å fastslå at barna våre er tilpasningsdyktige? Har vi noen gang spurt barna hva de føler? 

Trygghet er ikke en medfødt egenskap, men noe vi tilegner oss. Vi vet at det ikke alltid er så mye som skal til før denne egenskapen kan bli rokket ved, særlig ikke for barna våre. Vi er alle avhengige av stabilitet og et godt miljø rundt oss. I barneårene er dette selve grunnsteinen for å lykkes senere i livet. For å unngå utenforskap. For å bygge god psykisk helse. For å satse på videre utdanning og senere komme ut i arbeidslivet. 

For de 111 elevene ved Vilberg skole, kan den nærmeste tida lett bli preget av utrygghet. Blir skolen min nedlagt? Hvilken skole vil bli min? Hvem av klassevenninnene/vennene følger meg til den skolen jeg må begynne på? Blir jeg alene? Hva skjer da med vennegjengen min? Hvordan blir det med fritidsaktivitetene vi har sammen? Hva skjer med fotball- eller håndballaget mitt? Vi er jo en så fin gjeng … Spørsmålene er helt sikkert utallige. Det er bare innenfor de små barnesinn vi kan få et innblikk i hva slags bekymringer som nå rører seg. 

Jeg har en sterk formening om at barnas perspektiv i en ren budsjettsak ikke veier tungt nok, eller i verste fall ikke vurderes, i en slik sak som nå er fremmet av administrasjonen og posisjonen i vår kommune.

I den forbindelse vil jeg minne administrasjon og politikere om FNs Konvensjon om barnets rettigheter.

Nr. 3 TIL BARNETS BESTE

Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Nr. 12 Å SI SIN MENING OG BLI HØRT

Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.

Kjære kommunepolitikere, en oppfordring fra meg: Før du stemmer ja eller nei til nedleggelse av Vilberg skole (pga. økonomi), kjenn deg trygg på at barnas perspektiv blir lagt til grunn. Tvangsdeling av skoleklasser på tre forskjellige skoler høres forhåpentligvis lite fornuftig ut i denne forbindelse.

Barna er vår fremtid. Lytt til dem og prøv å forstå dem!

Audun Buflaten, foresatt ved Vilberg skole