Når nærskolen betyr alt – drømmen som samler grenda

Vi har en drøm. Vi drømmer om høsten 2027, når barna våre tar følge til skolen. Selv om det er noen hundre meter mellom gårdene i grenda, deler de mesteparten av skoleveien til Vilberg. Inntil nylig var vi sikre på at drømmen skulle bli virkelighet. Etter formannskapsmøtet 19. november må vi ta inn over oss muligheten for en helt annen virkelighet: At barna våre går sammen til bussholdeplassen for å ta to forskjellige busser. Bussene vil kjøre over fem kilometer i hver sin retning. Naboer og venner med noen hundre meters avstand som vil få separate nettverk på hver sin skole.

Da vi valgte å ta over familiegårdene, var nærskolen en viktig grunn. Østre Toten har mye å tilby: trygge oppvekstmiljøer med nærhet til skoler, barnehager og fritidsaktiviteter. Foreldre kjenner hverandre, trenerne i idrettslaget, naboene og besteforeldrene til naboene. Denne oversikten gir trygghet og fellesskap. Deler vi grenda i tre skolekretser, mister vi ikke bare denne oversikten, men arenaene der fellesskapet bygges.

De små, trygge miljøene der barna kan vokse opp, gå på skole, møte venner og besøke naboer er det som gjør bygdene i Østre Toten attraktive. Dette er kommunens fortrinn i konkurransen om tilflyttere og fremtidig vekst. Mister vi egenarten til bygda, mister vi også dette fortrinnet. Å legge ned nærskolene, eller stadig diskutere det, gjør bygda mindre attraktiv. For at Østre Toten skal ha en fremtid, må vi satse på å bevare og styrke det som er vårt ess i ermet: små, trygge nærmiljøer med et rikt skole- og fritidstilbud i bygdene våre. Som tilflyttere og tilbakeflyttere var det nettopp dette nærmiljøet som gjorde bygda attraktiv. 

Argumentet om å legge ned småskolene for å ruste kommunen for fremtiden er i realiteten et argument for å gi opp bygda som en levedyktig, attraktiv plass å bo. For å legge ned skolen, er det samme som å bygge ned bygda. Rekrutteringsgrunnlaget for frivilligheten forsvinner, og aktivitetene i nærmiljøet dør ut. Dette vet selvsagt lokalpolitikerne våre. 

Da Senterpartiet fikk flertall i kommunen, trodde vi ikke at sentraliseringsdebatten skulle bli framskyndet. Senterpartiet, som mener at skole i nærmiljøet er avgjørende for gode oppvekstvilkår. Som ønsker desentraliserte skoler fordi det holder liv i bygdene og sikrer elevene et godt læringsmiljø uten lange reiser. Velgerne til Senterpartiet har i god tro stemt for disse verdiene. De har stemt for at lokalpolitikerne skal føre politikk i tråd med sitt eget partiprogram. Men, i realiteten har velgerne stemt på et parti som nå foreslår å sentralisere viktige tjenestetilbud i kommunen.

Blant flere lokalpolitikere har det etablert seg en retorikk om at sentralisering bare er et spørsmål om tid, og at man ruster seg for framtida med endringer som tvinger seg fram. Men i Lensbygda ruster man nå ikke for en reell framtid. Kommunens egne elevtallsprognoser viser et stabilt elevtall på Vilberg i årene som kommer. Det er riktig at det blir færre elever totalt i kommunen, men ikke i Lensbygda.

Framtiden skapes av dagens politikk. Vedtak om nedleggelse av godt fungerende skoler tar sakte, men sikkert livet av bygda. Hvilken framtid vil vi egentlig ha? Hvilke tiltak kan vi iverksette for å sørge for tilflytting, heller enn fraflytting? Skolenedleggelser er i alle fall ikke ett av dem. Og ser vi på den stigende elevtallsprognosen for Nordlia, kan vi kanskje anta at dette har noe med den lokale satsingen, både med byggefelt og med ny barnehage.

På Facebook har lokalpolitikere kalt befolkningen stille som i graven når det kommer til å foreslå løsninger på budsjettkrisen. Vi roper: IKKE bruk 800 millioner på ny ungdomsskole. IKKE ta opp mange hundre millioner i lån i dagens dyrtid med høy rente. IKKE LEGG NED barneskolene for å få råd til å samlokalisere ungdomsskolene. IKKE kjøp brakker til 19 millioner.

Vi kunnet snakket lenge om barnekonvensjonen, de økonomiske langtidsvirkningene av å ikke satse på barna, den manglende involveringen og utredningen før forslaget kom, og sparetiltak andre steder i kommunen, men det har andre gjort før oss. I stedet velger vi å dele drømmen vår om framtida.

Drømmen om at Østre Toten vil fortsette å være en kommune med levende bygder. En kommune som tør å satse i distriktene. En kommune der barna blir hørt, får gå på skole med vennene og naboene sine. Norges beste oppvekstkommune. Og vi drømmer fortsatt om at i august 2027 kommer barna våre til å ta følge til Vilberg skole.

Maria Nøkleby, Thomas Nøkleby, Hege Oftedal og Jon David Tandsæther