Bidra i debatten: leserbrev@totens-blad.no.
Befolkningen ved Mjøsa setter stor pris på Norges største innsjø. Men de er også er bekymret for vannkvaliteten. Da er det positivt at muligheten for bred folkelig oppslutning for å ta vare på Mjøsa er stor.
Av aktiviteter knyttet til sjøen så er det mest populært å gå tur langs Mjøsa. Nest etter kommer å nyte livet ved vannkanten. Deretter å bade. Dette vet vi nå med bakgrunnen i forskningsprogrammet Oppdrag Mjøsa.
I 2024 spurte vi innbyggere rundt Mjøsa om deres forhold til sjøen. 2.544 personer svarte. Vi kan slå fast: Mjøsa er viktig for veldig mange, og de identifiserer seg med sjøen.
Går, fisker, bader
Men folk har middels tillit til at Mjøsa forvaltes på en bærekraftig måte i dag. Og 43 prosent av de spurte er enten veldig eller ekstremt bekymret for forurensning i Mjøsa som de ikke kan lukte eller se. Føler folk så et ansvar for å ta vare på Mjøsa? På en skala fra 0-10, hvor 10 betyr stor grad av personlig ansvar, svarer 54 prosent 7 eller høyere.
Vil intervjue åtteåringer
I 2025 skal vi undersøke om tilknytning til Mjøsa har sammenheng med hvordan man selv har det. Vi skal også starte en spørreundersøkelse av barn, som gjennomføres samtidig i mange land. I 2027 skal 5.000 åtteåringer i Norge involveres, gitt finansiering. Disse skal følges opp til de er 24 år.
Vi skal snart i gang med en forundersøkelse av åtteåringer som bor ved Mjøsa og én av deres foreldre. Slik kan vi beskrive og forstå åtteåringers helse og trivsel på skolen, hjemme og med venner. Dette vil gi forskningsbasert kunnskap om hvilke tiltak kommunene kan vurdere for å bevare og/eller fremme barns oppvekstsvilkår.
«Menneskene» er ett av forskningsløpene – eller forskningsprosjektene, i Oppdrag Mjøsa. NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet) på Gjøvik og Trondheim, kommunene rundt Mjøsa og Innlandet fylkeskommunene og en rekke andre aktører står bak.
Hvorfor er dette forskningsarbeidet så viktig, når Mjøsa er stor og livet i og ved sjøen og arbeidet i rensestasjonene går sin gang?
Renseanleggene fjerner ikke all forurensning, som for eksempel mikroplast. Ennå er ikke mengden mikroplast antatt å være stor i Mjøsa, men som ellers i naturmiljøer er det forventet å øke. Når vi vet at kjemiske stoffer fester seg på mikroplast som så havner i sjødyr og mennesker, øker behovet for bedre kartlegging og langvarig overvåking.
Granater forvitrer
Ett prosjekt i Oppdrag Mjøsa er kartlegging av endringer rundt de tonnevis med granater som Forsvaret og forsvarsindustri dumpet i sjøen fra 1945 til 1970-tallet. Dette gjør NTNU ved hjelp av verdens mest avanserte undervannsrobot.
Toktet vi gjorde i november 2024 viste at forvitring er i gang – både fra ammunisjon som ligger nede i mudderet og ammunisjon som stikker opp fra sjøbunnen. Vi ser sirkelformede fargeendringer på mudder også der granater ikke er synlige. Granatene kan påvirke vannet til langt flere enn de 100.000 menneskene som bor rundt Mjøsa. Vannet renner ut i Vorma, Glomma og deretter Oslofjorden.
Den som forurenser har ansvar for å rydde opp. Derfor må staten på banen.
Kan gi nye arbeidsplasser
Det positive nå er at miljøutfordringene kan gi muligheter til forskning og nye arbeidsplasser. En ny Mjøsaksjon (den første var mot blåalger på 1970-tallet) kan gi svar på hvordan vi kan løse miljøutfordringer i en rekke sjøer i Norge. Slik kunnskap trengs i en rekke land, langt utenfor Innlandet.
Terje Andreas Eikemo, professor i sosiologi, NTNU.
Asgeir Johan Sørensen, professor i marinteknologi, NTNU.
Jørn Wroldsen, prosjektleder Oppdrag Mjøsa, NTNU.
