Bidra i debatten: leserbrev@totens-blad.no.
Matjord, klima, boligfelt med plass til lek og flomsikre hovedveier – dette er noen av flere nasjonale interesser som skal ivaretas før en plan kan vedtas. I Innlandet får vi dette godt til. Noe av grunnen er at både kommuner og stat er villige til å gå i dialog og evner å løse også krevende plansaker.
Når kommunene i Innlandet lager planer, er de flinke til å sikre felles verdier som nasjonale politikere har vedtatt. Det ser vi hos Statsforvalteren som har oppgaven med å se etter at planene tar hensyn til disse verdiene.
Det kan enkelte ganger skapes inntrykk av at det er uenighet og innsigelser i de fleste saker, og at mange konfliktsaker må sendes til Oslo for løsning der. Det stemmer ikke. I 334 av 394 planer som kommunene la ut på høring i fjor, altså nærmere ni av ti, var de nasjonale interessene godt ivaretatt – og vi unngikk innsigelser.
Men hvis en plan mangler noe, har vi ansvar for å si fra – ved å fremme en innsigelse. Statlige etater i Innlandet hadde innsigelser til 60 saker i fjor. Alle ble løst, tre med lokal mekling og resten gjennom dialog, der partene viste forståelse for hensyn som ligger bak en innsigelse.
Langsiktige løsninger – lokalt forankret
Når vi fremmer innsigelser, vekker det ofte debatt. Noen ser dette som unødvendig innblanding i lokaldemokratiet. Men innsigelser er verktøyet som staten har for å passe på helheten, matjorda, naturen, klimaet, beredskapen og sikre fremtidige generasjoner – interesser som ikke skal ofres for mer kortsiktige behov og gevinster.
En innsigelse er ikke et nei, men en invitasjon til dialog for å forbedre mangler ved en plan. Denne dialogen lykkes vi i Innlandet med i svært stor grad. Takket være løsningsorienterte folk både i kommune og stat, får vi justert planene slik at både lokale og nasjonale hensyn ivaretas. De fleste innsigelsene gjelder formelle feil og mangler som ofte er enkle å rette. Andre plansaker krever mer av partene. Statsforvalteren bruker mye tid på dialog med de involverte for å finne omforente løsninger. Vi som hører til i Innlandet har lokalkunnskap og eierskap, og skal leve med løsningene.
Få saker til Oslo
Av og til har partene i en sak mål som er motstridende, og da har vi fått oppgaven med å mekle. I fjor hadde vi tre slike saker, og alle ble løst. En av dem var planen for Skysstasjonen på Lillehammer. Her blir det mulig å utvikle byen og kontorarbeidsplasser tett på kollektivknutepunkt, sikre en velfungerende skysstasjon for de reisende og sørge for at skolebarn og andre kan bevege seg trygt gjennom området. På Tynset ble det meklet frem enighet om å ta vare på mer matjord, men samtidig sikre en mer klimavennlig utvikling ved å bygge ut boliger i sentrum.
Uten lokal løsning må saken sendes til departementet for avgjørelse. Ingen saker gikk til Oslo fra oss i 2024, og i årene før var det én i 2023 og én i 2021. Vi har null-ambisjon, og i ferd med å nå den.
Fremtiden krever samarbeid
Vi går vanskeligere tider i møte. Klima, beredskap, matproduksjon og naturmangfold vil kreve at vi tar ekstraordinære hensyn. Vi må bygge større forståelse og aksept for dette sammen med kommuner og befolkning. Innsigelser alene løser ikke utfordringene.
Derfor er det positivt og betryggende at Innlandet har gode resultater i plansaker. Både mengden planer uten innsigelser og løsningene på de øvrige viser at det er stor forståelse for samfunnsendringene som vi sammen må planlegge for.
Hos oss er terskelen lav og døra åpen. Ta kontakt – så tidlig som mulig!
Knut Storberget, statsforvalter i Innlandet og Anne Kathrine Fossum, kommunal- og samordningsdirektør, Statsforvalteren i Innlandet
