Barnehagemodellen vakler – nå må vi sikre like vilkår for barna

I Innlandet – og i Gjøvik kommune – har private barnehager i mange år vært en viktig del av barnehagetilbudet. De har bidratt til full barnehagedekning og tilbud av høy kvalitet til barna. Dette er resultatet av barnehagereformen fra 2003, hvor private aktører tok ansvar og investerte i tidenes barnehageutbygging.

Før reformen var situasjonen kritisk: lange ventelister og høye kostnader gjorde det vanskelig for familier å få barnehageplass. Men da politikere la ideologiske motsetninger til side og fant kompromisser, kom det fart på utbyggingen. Staten og kommunene la til rette med rammevilkår og arealer, mens private aktører som FUS tok risikoen med å bygge og drifte barnehager. Resultatet? Full barnehagedekning og lovfestet rett til barnehageplass – på rekordtid.

Barnehagereformen er en av de viktigste velferdsreformene i Norge siden innføringen av Folketrygden. Den har gitt barn en trygg og stimulerende oppvekst, og gjort det mulig for foreldre å delta fullt ut i arbeidslivet.

Men barnehagen er mer enn et sted barna er mens foreldrene jobber. Den er en arena for utvikling, læring og sosialisering – og legger grunnlaget for barns sosiale og emosjonelle utvikling. Gjennom lek og samspill med jevnaldrende får barna verdifulle erfaringer som varer livet ut.

Et godt eksempel er Diseth FUS barnehage på Biri, en av mange private barnehager i Innlandet. Her jobber en engasjert personalgruppe med stolthet og kvalitet, støttet av FUS-kjedens systematiske arbeid med kvalitetsutvikling – til det beste for både barn og ansatte.

Men nå står barnehagemodellen i fare.

Stortingets nylige endringer i barnehageloven svekker det som har vært selve grunnmuren i reformen: likebehandlingsprinsippet. Forslaget til ny forskrift, som nå er ute på høring, kan føre til at barn i private barnehager får dårligere vilkår enn barn i kommunale barnehager. Det er uakseptabelt.

Forslaget om pensjons- og eiendomstilskudd er dessuten mangelfullt utredet, og kan ytterligere svekke likebehandlingen. Vi ser allerede at private aktører vegrer seg for å bygge nye barnehager, nettopp på grunn av økt politisk risiko og usikkerhet rundt økonomisk støtte. Dette kan føre til økt press på kommunene – både økonomisk og tjenestemessig.

Barnehagene trenger forutsigbar økonomi og autonomi for å kunne tilby et godt og stabilt tilbud til barn og foreldre. Lovendringene som ble vedtatt før sommeren, og den påfølgende forskriften, innebærer en maktforskyvning fra foreldre og barnehager til kommunene. Det truer mangfoldet, kvaliteten og full barnehagedekning slik vi kjenner den.

Vi må ikke glemme hva som gjorde barnehagereformen til en suksess: samarbeid mellom offentlig og privat sektor, felles mål om kvalitet og tilgjengelighet – og respekt for like vilkår. Nå må vi sikre at alle barn, uansett hvilken barnehage de går i, får det samme gode tilbudet.

Jon Kristiansen, regiondirektør NHO Innlandet og Lill-Beathe Skumlien, daglig leder Diseth FUS barnehage på Biri