• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold
  • Hopp til bunntekst
logo

Med fokus på godt innhold

  • Nyheter
  • Eavis
  • Min side
  • Bli abonnent
Meny
  • Nyheter
  • Leserbrev
  • Lokalhistorie
  • Mat og drikke
  • Fra fotoarkivet
  • Godt og gammelt
  • Totens Blad Eavis
  • Gjøviks Blad Eavis
  • Besøk vår søsteravis Gjøviks Blad
  • Dødsannonser
Logg inn
  • Bli abonnent
  • Min side
  • Tips oss
  • Redaksjonen
  • Annonsere
  • Kundeservice
LOKALHISTORIE
9 minutter lesetid

Totningen som omfavnet ny teknologi og ble støypoliti

Ole Berg og Gunnar Prestesæter lytter på radio en gang på begynnelsen av 1920-åra. Radioen var en "4-lampers" radio som William Zeiner, som har tatt bildet, sjøl hadde bygd. (Foto fra Mjøsmuseet)
Jon Olav Andersen
Publisert: 25 desember, 2024 19:05
Oppdatert: 09 januar, 2025 21:24

Han reiste rundt og lyttet etter støy og gikk inn hos folk som ikke betalte radiolisens, og var nok på sitt vis en fryktet mann. William Zeiner var utvilsomt veldig opptatt av teknologi, og testet ut mye forskjellig.

Zeiner var født i Kristiania i 1903, og sønn av fotograf Ingeborg Berg fra Nordlia. Hun giftet seg med kunstmaler Peter Fredrik Zeiner, og de overtok etter hvert bruket Grande på Kapp. Unge William var teknisk interessert, og han fotograferte også en del. Kanskje ikke så rart, når moren drev som profesjonell fotograf og han dermed hadde tilgang på fotoutstyr.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

William, eller Olav Rikard William Harris Zeiner som han var døpt, må ha vært en eventyrlysten ung mann. Blant annet var han på Eina under en flyoppvisning med militære fly, antagelig i 20-årene. Der nøyde han seg ikke med å stå på bakken, han ble med opp og fotograferte flyene i lufta.

Norske militærfly over Eina, trolig i 1920-årene. Flyene er sannsynligvis Bristol F.2 Fighter, benyttet av Hærens flyvevåpen mellom 1921 og 1930. (Foto: William Zeiner/Mjøsmuseet)

Teknisk skole

Selv om Zeiner tok bilder, var det andre ting som interesserte enda mer. Først må det ha vært på hobbybasis at han begynte å interessere for radio og radioutstyr, senere ble det jobben hans. Han tok eksamen ved Horten tekniske skole i 1922. Det året kjøpte han bruket Engeland, i området der travbanen på Skreia ligger. William Zeiner tok eksamen ved Opland småbruks- og hageskole i april 1928. Samme høst giftet han seg med Randi Nissen. De drev jorda på bruket, går det fram av avisannonsering med tilbud om høy.

William Zeiner fotografert av Sigurd B. Røisli i 1953. (Foto fra Mjøsmuseet)

Radiosignaler ute fra den store verden var nok mer spennende enn å tørke høy på Toten. I 1923 ble det startet prøvesendinger med radio i Norge også. Et bilde som er bevart viser Ole Berg og Gunnar Prestesæter som sitter med hodetelefoner for å høre på radio, det er brukt som hovedbilde til denne artikkelen. Eksakt dato finnes ikke, men bildet skal være tatt i 1920-årene. Radioen var det som beskrives «4-lampers» radio som William Zeiner hadde bygd. Det var William selv som var fotograf.

Mye tyder på at dette var den første radioen på Toten. I et intervju med Totens Blad i 1970 forteller Bjarne Hagen på Lena at han i 1920 kjøpte seg et krystallapparat fra Tyskland, men at han mener det var en annen totning som allerede hadde radio. Det var Zeiner.

Lyttet etter støy

Radiointeressen og kunnskapen vokste åpenbart. I 1932 var Zeiner representant for Norske Telefunken. På Skreia var det på den tida et meget aktivt speidermiljø, ledet av Torleiv Sangnæs. Av en avisartikkel går det fram at radioekspert William Zeiner skulle hjelpe Skreia speidertropp. Målet var å lære speiderne å bruke radiosender, slik at de kunne få seg lisens for kortbølgesending.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Året etter ser vi at Zeiner har en viktig oppgave i radioens tjeneste. I Totens Blad står nemlig følgende:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Efter 1. desember er det i Hamar kringkastingsråddistrikt trådt i kraft en ny ordning med hensyn til å få borteliminert unødig støi. Tidligere har telegrafinspektør Lydersen i Hamar leilighetsvis sammen med William Zeiner, den siste vanligvis på Vestopland, arbeidet for å få vekk støien. Nu har man derimot fått noen mer penger til dette arbeide, som derved er kommet i fastere folder, således at hr. Zeiner kan ofre sig mer for det også på østsiden av Mjøsa».

Problemet var at elektriske apparater sendte ut støy som laget forstyrrelser for datidens radioer. I forbindelse med artikkelen omtales Zeiner som «støipolitiet».

Her fra Tryvann ble de første radiosignalene sendt ut fra Kristiania radio i 1920, fra 1923 ble det også prøvesendinger med kringkasting. Bildet er fra 1937, da sendingene hadde fått et mer profesjonelt preg. (Foto: Anders Beer Wilse/Oslo museum)

Mystisk mann

I Østlendingen finner vi en litt artig artikkel i oktober 1934:

«I den siste tid er der på Hamar observert en mystisk mann som går omkring på gaten med hodetelefon. Det kunde ligge nær å tro at vedkommende er tunghørt, men hans opførsel virker imidlertid høist besynderlig. Rett som det er kan han gjøre en avstikker bort til en takrenne, blir det fortalt oss, og der opererer han med et par tråder som står i forbindelese med hodetelefonen. Opskaket av tidens mange usedvanlige hendelser tillot en ung herremann sig å «skygge» den mystiske med høreapparatet, for muligens å kunde avsløre hans virksomhet på fersk gjerning. Imidlertid spasserte mannen fredelig omkring og lot ikke til å ha onde hensikter».

Avisa ringte telegrafbestyrer Skjelfjord på Hamar for å høre hva dette var for noe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Drives det jakt på tyvlyttere nu igjen? spurte journalisten.

Svaret var at dette var en offentlig ansatt støysøker ved navn William Zeiner. Jobben hans besto i å oppspore kokeplater og komfyrer som sendte ut støy som forstyrret radiomottagerne. Grunnen til at han sjekket ut takrenner, var at industribedrifter kunne sende ut støy via overledning til metalltakrennene.

Tyvlytting

Det viste seg at totningen fant mange støykilder i området på andre siden av Mjøsa. Løsningen ble å sette inn støykondensatorer, og Telegrafverket var veldig interessert i å få registrert potensielle støykilder for å få bukt med problemet.

Radiolytting ble populært, men du måtte betale avgift. Dette er en Philips radio fra begynnelsen av 1930-årene som er bevart. Modellen ble ofte kalt «katedralradio». (Foto: Jon Olav Andersen)

Zeiner var også nyttig på andre måter. I 1936 fortelles det fra samme avis at Zeiner hadde utført kombinerte kontroller. Da søkte han både etter støykilder og sjekket samtidig om det var folk som lyttet på radio uten å betale kringkastingsavgift.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Herr Zeiner har gått inn i husene, eftersett apparater, har hjulpet til angående anbringelser av antenner m. v. samtidig som han har grepet så mange gratislyttere som mulig, fortalte telegrafbestyrer Skjelfjord.

Kjørte «racervogn»

Zeiner kjørte mye rundt med alle sine kontroller, på begge sider av Mjøsa. Ting tyder på at han også var litt over snittet interessert i bilkjøring. I 1938 forteller flere aviser om en trafikkulykke på svenskegrensa som fikk dødelig utgang. Zeiner hadde lånt bort bilen sin til sjåføren som omkom. Det var Kristoffer Haugen fra Lena. I artiklene beskrives Zeiners bil som en «spesialbygget racervogn». Den kunne komme opp i 150 km/t, ble det hevdet.

William Zeiner i sin 1920-modell Essex Touring. Bildet skal være tatt mellom Skreifjella og Holsberga, trolig en gang mellom 1922 og 1926. Dette er bilen som kalles «racervogn». (Foto: Sigurd B. Røisli/ Mjøsmuseet)

I 1939 var bilen reparert, og Zeiner havnet i en ulykke med den selv. Det skjedde ved Atlungstad i Nordlia, forteller avisene. Da kjørte han i en telefonstolpe med «en racerbillignende bil, hjemmehørende på Skreia». Det gikk etter forholdene bra med Zeiner. Han fortalte etterpå til avisene at årsaken var en styrearm som brakk, slik at han mistet kontrollen over bilen.

I forbindelse med kommunalget i desember 1945 finner vi Zeiner på valglisten for Østre Toten kommunistiske parti. Der står han oppført som «tekniker». At han var teknisk interessert på mange områder, bekreftes av at han i 1949 ble innvalgt i styret for kinomaskinistene i Oppland og Hedmark. Det er nærliggende å anta at han var involvert i datidas lokale kinodrift på Toten.

Zeiner døde i 1978, og er gravlagt på Hamar, der han inngikk sitt andre ekteskap i 1946.

Kilder: Lokalhistoriewiki, Wikipedia, Norsk Radiohistorisk forening, Sigurd Schneider, Digitalarkivet, samt en rekke avisartikler fra blant annet Totens Blad, Østlendingen, Velgeren og Hamar Stiftstidende.

Sentralbord
61 16 87 50
Besøksadresse
Hauggata 6, 2850 Lena
Postadresse
Postboks 4, 2851 Lena
Redaksjonen
post@totens-blad.no
Annonseavdelingen
annonse@totens-blad.no

Ansvarlig redaktør
Jon Olav Andersen
Daglig leder
Morten Linnerud
Markedssjef
Hans Erik Linnerud

Se alle ansatte

Totens Blad arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
Det er ikke tillatt å kopiere innholdet på dette nettstedet uten avtale med Totens Blad.

Kundeservice
Problemer med levering // Tips oss // Annonsere
Kundesenter // Kontakt oss // Ansatte

Personvernerklæring // Informasjonskapsler // Abonnementsbetingelser

Totens Blad © 2025 · Løsningen er designet og utviklet av Dyplink - dyplink.no