Skolenedleggelser

Nedleggelser av skoler og skoleklasser har gitt en særdeles opphetet debatt i Innlandet. Det framstilles som det å måtte tilpasse fylkeskommunens utgifter til fylkeskommunens inntekter ikke bare er ulovlig. Det er direkte kriminelt! Med politianmeldelser og trakassering av fylkesfolkevalgte og administrasjon. Dessuten må ikke fylkeskommunen få lov til å bestå. Den må legges ned!  

Etter vedtaket om omstruktureringen av de videregående skolene i Innlandet, helte  finansminister og senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum umiddelbart mer bensin på uenighetsbålet. Populisten Trygve Slagsvold Vedum sto fram på NRK Debatt og fortalte med et stort smil at Senterpartiet er mot skolenedleggelser. Det er regjeringspartner Arbeiderpartiet som ønsker det. Ifølge finansministeren. Det er godt å ha noen å skylde på! 

Maken til en så ynkelig ansvarsfraskrivelse er det heldigvis sjeldent å se. Finansministeren har der overordnede ansvaret for all statlig finansiering i Norge. Som finansminister må Trygve Slagsvold Vedum være godt kjent med at det er staten som helt og holdent bestemmer fylkeskommunens inntekter. Fylkeskommunen har ikke en gang  den vesle nødkrana som heter eiendomsskatt, som kommuner kan åpne litt på for å få ender til å møtes.  

Det er videre meget godt kjent også fra finansdepartementetale styringsdokument at antall elever til grunnskole og videregående skole allerede har på gått betydelig ned, og vil fortsette å gå betydelig ned. Staten gir fylkeskommunene tilskudd per elev. Jeg går ut fra at finansministeren må være kjent også med dette. Det betyr at staten år for år tapper fylkeskommunene for inntekter. Med den meget trange økonomien i både kommuner og fylkeskommuner, er det ren ønsketenkning at nedgangen i elevtall ikke vil måtte gi forandringen i skoletilbud. Både på grunnskole og videregående nivå. 

Som folkevalgt i Telemark Fylkesting i tre perioder, og i to av disse periodene som fylkesordfører, har jeg vært med på å legge ned både et sykehus og en videregående skole. Begge deler var nødvendig for å få kunne få økonomisk handlerom for andre viktige tiltak. Å gjennomføre upopulære tiltak for å tilpasse driftsutgiftene til de økonomiske rammene staten har tildelt kommuner og fylkeskommuner, er hverken ulovlig eller kriminelt.  

Imidlertid gir upopulære tiltak storm. Bare stormens styrke kan variere. Det kreves politisk mot og politisk ryggrad for å ta slike stormer. Det er så mye enklere å bøye av for stormen og la kommuner og fylkeskommuner bli satt under statlig administrasjon for økonomisk vanstyre. Men da tar vi heller ikke det ansvaret vi har påtatt oss som folkevalgte. 

Til slutt litt om alternativene til fylkeskommunalt ansvar for videregående skole. Første alternativ er at staten overtar skolene og oppretter et videregående skoleforetak etter sykehusenes foretaksmodellen. Andre alternativ er å drastisk redusere antall kommuner slik at de får et minimum folketall på noe rundt folketallet i fylket som har færrest innbyggere, Finnmark. Tredje alternativ er at kommunene overtar og oppretter interkommunale foretak for drift av videregående skoler.  

Det er ingen grunn til å tro at noen av modellene vil gi mer penger til drift av videregående skoler enn det fylkeskommunene ville fått.

Per Svardal, Fall