Bidra i debatten: leserbrev@totens-blad.no.
Hvordan sikre inkludering av barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv? Dette er det store spørsmålet mange kommuner i Innlandet stiller seg. Eldrebølge, fraflytting og ensomhet til tross så er det de unge som gir størst bekymring. I Innlandet er mer enn 7.500 unge mellom 20 og 29 år verken i utdanning eller jobb. En enorm byrde for den enkelte og en stor ressurs som samfunnet går glipp av.
Gjennom dialog med kommuner har Statsforvalteren i Innlandet hørt kommunenes bekymringer knyttet til utenforskap blant barn og unge. Dessverre er dette ikke en ukjent problemstilling nasjonalt, og flere utredninger, ekspertgrupper og samfunnsoppdrag belyser tema og mulige løsninger. Felles, og tidlig innsats framheves, både fra ulike kommunale og statlige etater, frivillige og ikke minst hver og en av oss i lokalsamfunnene.
Et av Statsforvalteren sine oppdrag er å bidra til implementering og informasjon om nasjonal politikk her i Innlandet. Derfor har vi sammen med flere aktører laget to informasjonsprogrammer, ett om innsats mot ungt utenforskap og ett om en mer inkluderende russefeiring. Mer informasjon og lenke til programmene ligger på nettsiden til Statsforvalteren i Innlandet. Vi vet at fullført videregående opplæring er viktig for inkludering i arbeidslivet. Tidlig innsats gjennom barnehage, SFO og grunnskole legger grunnlaget for videregående skole. Engasjerte og dyktige lærere er grunnmuren i en god skole som fremmer godt skolemiljø og mestring for hver enkelt elev. Men også andre aktører rundt elevene bidrar, slik som helsesykepleier, pedagogisk-psykologisk tjeneste, psykisk helsevern og andre. Derfor er det også viktig at avgangsfeiringen ikke ødelegger de siste årene på videregående skole. Informasjonsprogrammene gir et godt innblikk i elevenes hverdag og hvordan vi som voksne kan hjelpe.
Unge ønsker å være en del av arbeids- og samfunnslivet. Utenforskap gir opplevelse av å være en byrde og mislykket. Unge selv framhever viktigheten av trygge voksne, som bryr seg om, og ser den enkelte sine muligheter. Ved å matche disse mot behovene i arbeidsmarkedet og sikre en tett og trygg oppfølging i overgangen kan flere komme ut i jobb og bidra i samfunnet. Den største gevinsten er mestring for den enkelte. I tillegg blir nødvendig arbeidskraftreserve tatt i bruk, kostnader til sosiale ytelser reduseres og skatteinntektene økes.
Vi kan alle bidra. Både i kraft av våre stillinger, i frivillige organisasjoner, som foreldre og medmennesker. Gjennom å lære av andres gode erfaringer som i disse informasjonsprogrammene, kan vi selv ta initiativ til tiltak for økt inkludering og bygge laget av trygge voksne rundt barna. Selv med nasjonale tiltaksplaner er det i lokalsamfunnet økt inkludering må foregå – det er her vi alle kan gjøre en forskjell.
Velferdsdirektør Randi Lilleengen Beitdokken, Statsforvalteren i Innlandet
