Bidra i debatten: leserbrev@totens-blad.no.
Rødt i Innlandet mener vårens jordbruksoppgjør er avgjørende for hvordan Innlandet kan bidra til å nå nasjonale mål om matvaresikkerhet og sjølberging.
Vi er nå i en situasjon hvor bønder og småbrukere må få en tilbakemelding om at vi ser verdien av arbeidet de utfører og at vi er villig til å betale for deres kunnskap og deres arbeidskraft for å trygge nasjonale behov. Ungdommer som vil satse i næringa må få bekreftelse på at vi vil sikre framtida deres, fordi matproduksjon skal gi grunnlag for en framtid i distriktene våre.
Med 20 prosent av landets produktive jordbruksareal, 30 prosent av landets produktive skogareal og 40 prosent av den årlige avvirkningen av skog i Norge er Innlandet Norges desidert største landbruksregion.
Jord- og skogbruket i Innlandet gir grunnlag for 10 milliarder kroner i årlig verdiskaping, landbruket gir grunnlag for 23.000 arbeidsplasser.
Det årlige jordbruksoppgjøret som legger rammene for hva bøndene skal få som vederlag for sitt arbeid er like rundt hjørnet. Det er nå avgjørelsen kommer på hvor mye vi er villige til å bruke for å sikre sjølforsyning, matvaresikkerhet og beredskap.
Rødt vil at vi sammen tar ansvar for at bøndene får det økonomiske løftet og det økonomiske arbeidsvederlaget som er nødvendig for å oppnå likestilling med en gjennomsnittlig lønnsmottaker. Da må storsamfunnet være villig til å betale det det koster.
Et slikt løft innebærer at landbruket må få dekket inn kostnadsøkningene, de må få den samme inntektsutviklingen som andre får i år, og det må settes inn betydelige ressurser for å sikre en timebetaling på linje med oss andre.
Gjennomsnittlig vederlag for en arbeidstime i dag er under 110 kroner, det er en skam. Småbrukarlagets fylkesledere mener det er nødvendig med et løft på 200.000 pr årsverk. Det er ikke urimelig.
Fortsatt vil timegodgjøringa ligge langt under det LO og YS nå går til streik for.
Svein Ørsnes og Marit Juvem, Rødts førstekandidater i fylkestinget
