Bidra i debatten: leserbrev@totens-blad.no.
Jeg har for lengst passert de 70. I dag tidlig skranter jeg litt og kjenner på kroppen at den er ikke som før. Minner fra den tida da livet framover var en evighet har gradvis endret seg til å forberede seg på at det skjer endringer som du må forholde deg til.
Jeg tenker ofte på hva jeg kan bidra med selv, og hva jeg kan forvente at kommunen kan gi av tjenester dersom jeg trenger det? Innbyggere i alderen 20-66 år per eldre over 80 år endrer seg i Østre Toten kommune fra 10,6 i 2020 til 5,2 i 2040.
Tilgangen på viktig og nødvendig kompetanse innenfor mange av de oppgavene kommunen har ansvar for, blir enda mer krevende. Vi må derfor sørge for å være gode arbeidsgivere. Unge mennesker som skal inn i arbeidslivet ser at «her kan jeg trives og få meg en jobb» der heltid må være målet for de som ønsker det.
Nødvendig helsehjelp uansett lommebok er et av godene når en bor i Norge. Daglig møter jeg små biler fra kommunen som antagelig er en av de mange som reiser hjem for at innbyggerne kan få bo lenger hjemme. Men med den demografiske utviklinga vi ser i mange kommuner kan det bli en stor utfordring å nå alle fram i tiden.
Jeg opplever at frivilligheten i kommunen fortsatt bidrar med utrolig mange dagsverk. En mengde lag og foreninger gjør mye for at bygda skal være trivelig å bo i. Jeg pleier å si at «mennesker er ofte bedre enn medisin». En naboprat eller delta i et fellesskap gir mye og er et stort bidrag til fellesskapet. Det skulle være mange å ta av når en ser på antall unge eldre som strømmer på.
Hans Seierstad,
Listekandidat for Senterpartiet i Østre Toten
