Bidra i debatten: leserbrev@totens-blad.no.
Over hele landet bruker bøndene jorda og ressursene til å produsere mat til den norske befolkning. Vi er 38.000 bønder som har valgt landbruket som yrkesvei. Det er et meningsfylt arbeid. Særlig er tida nå om våren fin, når alt blir grønt, og nytt liv kommer både på jorder og i fjøset. En ny undersøkelse gjennomført av AgriAnalyse viser at tre fjerdedeler* av bøndene trives med yrket.
Samtidig sier 64 prosent* av bøndene at de er usikre på om de vil anbefale unge i dag å velge bondeyrket, og det er færre som vil anbefale bondeyrket nå, enn tidligere. Hvorfor er det slik, når bønder finner det meningsfylt å produsere mat, og å styre egen hverdag? Det korte svaret er dårlig økonomi.
Vi legger bak oss urolige og uforutsigbare år, og situasjonen er fortsatt uoversiktlig. Matforsyningen internasjonalt er sårbar, og uforutsette hendelser og klimaendringer gjør at vi ikke kan ta matproduksjonen som en selvfølge verken her hjemme eller ute. Alt som trengs for å produsere mat har blitt mer kostbart, og prisveksten fortsetter. Kostnadene har økt kraftig, og bondens inntekter følger ikke etter.
Vi vet at forbrukerne vil ha trygg og kortreist mat, produsert på en bærekraftig måte. Hvis bøndene skal kunne levere nok mat til den norske befolkningen, med de krav som stilles til bærekraft og kvalitet, må det være lønnsomt for bonden. Slik er ikke situasjonen for mange bønder i dag. Vi kan ikke ta for gitt at mange bønder skal fortsette på samme måte som tidligere, uten å få bedre betalt for det.
Dette må vårens jordbruksoppgjør rette opp! Derfor har vi levert et krav i årets jordbruksoppgjør som prioriterer å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Vi trenger et jordbruksoppgjør som gir inntektsvekst og framtidstro, som gjør det mulig å fortsette som bonde, og som gjør at unge vil gå inn i næringa.
Det ligger en spesiell prioritering av melkeproduksjon og annet grovfôr og beite i årets krav. Melkeproduksjonen har blitt truffet av alle negative trender, og inntektene er tilbake på 2015-nivå. Vårt krav har ekstra fokus på den nordlige landsdelen. Over mange år har de tre nordligste fylkene hatt en negativ utvikling med mange bruk som legges ned og jordbruksareal som går ut av drift. Dette har betydning både for den nordligste landsdelen, og for hele landet.
Når samfunnet endrer seg, må også rammevilkårene for bonden henge med. Det er viktig at bønder kan leve et liv med jobb, fritid og familieliv. Derfor må velferdsordningene i landbruket bli bedre, slik at noen steller dyra så bonden kan ta ferie, få barn eller når bonden blir sjuk.
Vi har mange oppgaver foran oss i landbruket. Vi skal utvikle, og ikke avvikle, norsk landbruk. Nå trengs det politisk vilje og retning slik at vi kan levere på samfunnsoppdraget vårt – å produsere mat til alle dere. Det er en avventende holdning i næringa, med mye tvil, som ikke har vært der tidligere. Nå gjelder det at regjeringa fjerner tvilen. Starten på det er at vi får til et godt jordbruksoppgjør.
Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag
*Tallene er fra Landbruksbarometeret 2023, spørreundersøkelse med 1163 respondenter, gjort av Agri Analyse.
