På Toten krydde det av hoppbakker, men nå er det ikke så mange igjen. Knut Borg og Thor Gotaas sørger for at de likevel ikke blir glemt.
Mandag kommer Thor Gotaas til Østre Toten folkebibliotek for å snakke om sin nyeste bok «Norske hoppbakker». Det har fått Lena-mannen Knut Borg til å rigge opp en utstilling av hoppbakker, basert på gamle bilder og utklipp fra aviser, ukeblader, idrettsblader og jubileumsbøker.
Som ellers i landet i etterkrigsårene krydde det av hoppbakker på Toten. Den største og mest kjente var Lønnberget på Raufoss.
– Jeg har imidlertid konsentrert meg om hoppbakkene i Østre Toten i min utstilling, sier Knut Borg, som har innhentet navn på 40 hoppbakker, og da er ikke skolebakker og andre småbakker med i oversikten.
I tillegg til de lokale bakkene har Borg viet Holmenkollen litt ekstra oppmerksomhet. De kvinnelige hopplegendene fra 1930-tallet, Johanne Kolstad og Nusse Braskerud, har fått plass i hans utstilling, og det har selvsagt også våre lokale stjerner Maren Lundby og Thea Minyan Bjørseth.
«Hallingen»
I årene etter krigen og frem til tusenårsskiftet var det en folkesport å hoppe på ski. Over alt der det var en skråning med en passende helling ble det bygd hoppbakker.
En av de mest kjent bakkene i Østre Toten var Hallingstadbakken eller «Hallingen», på folkemunne. Bakken ble bygd i 1930. Den store bakken hadde et kritisk punkt på 47 meter, mens det kritiske punktet i den vesle bakken var på 30 meter.
Bakkerekorden i den store bakken på 52 meter er satt av Oddbjørn Dahlberg. I Hallingstadbakken kunne det være opp til 50 – 60 hoppere på trening.
Lena IF hadde en solid garde av yngre hoppere som fartet rundt og sanket masse premier. Trioen Alf Lunde, Oddbjørn Dahlberg og Bjørn Pedersen gjorde seg bemerket da de i 1948 la beslag på de tre øverste plassene i yngste klasse i «Bækkelagsrennet», også kalt guttenes Holmenkollrenn.
Cup med kjente navn
Kolbjørnrudbakken i Nordlia ble anlagt i 1920-årene. Også her var det flere bakkestørrelser, med 47 meter som kritisk punkt i den største bakken. Anlegget i Kolbjørnrudbakken var i bruk så sent som i 2012. Da arrangerte Østre Toten skilag hopprenn i disse bakkene.
Kolbjørnrudbakken var for øvrig en av tre bakker som ble benyttet i forbindelse med hoppcupen (TB-cupen), som Totens Blad arrangerte i samarbeid med Raufoss IL hopp, Østre Toten skilag og IL Kolbukameratene. De to andre bakkene var Lønnberget og Slettumsbakken.
TB-cupen ble arrangert i årene 2004 til 2010. Cupen var et fint tilbud til yngre utøvere, og som rekrutteringstiltak betydde den mye. Den samlet mange utøvere, og kjente hoppnavn som Maren Lundby, Kenneth Gangnes, Fredrik Bjeerkengen, Robert Johansson, Andreas Granerud Buskum og brødrene Østvold har alle vært med i TB-cupen.
Mange i Kolbu
Av mange skibakker i Kolbu er allerede Slettumsbakken nevnt. Det var i denne bakken vår hoppdronning Maren Lundby tok sine første skihopp. Slettumsbakken er så vidt vi vet den eneste av hoppbakkene i Østre Toten som det fortsatt kan hoppes i.
En av de første bakkene i Kolbu var Narumsødegården. Her ble det første amtsrennet holdt i 1907. Narumsødegården var en forløper til Narumsbakken, som var en 30-metersbakke. I 1925 ble Røisdalen opparbeidet. Det var en bakke med svært bratt unnarenn og en brå overgang. Bakkerekorden er oppgitt til å være 44 meter, men det ble nok hoppet lengre enn det i denne bakken.
Hoppmiljø
Høsten 1972 sto Dystekollen ferdig til bruk. Bakkens kritiske punkt var på 44,5 meter, men det var ingen ting i veien for å strekke seg til 50 meter i denne bakken. Nevnes må også Rasmusbakken – en guttebakke i Bråstaddalen som ble tatt i bruk i 1962. Med denne bakken ble det skapt et hoppmiljø i Kolbukameratene.
Klubbens guttehoppere, med Jon Ove Hoel og Jan Slettum i spissen, tok i perioden 1965 til 1970 nærmere 80 premier hvert år. Også i årene 1980 til 1985 markerte klubbens guttehoppere seg med å ta flere kretsmesterskap. Da var det spesielt Tom Erik Bjerkeengen og Henning Ringen som var forgrunnsfigurene.
Holobakkrennet
Å skrive om hoppbakker i Østre Toten uten å nevne det tradisjonsrike Holobakkrennet lar seg ikke gjøre. Rennet ble for første gang arrangert i 1926. Med unntak av årene 1940 til 1948, var det et fast arrangement som hver påske samlet mye folk på skjærtorsdag. I den spede begynnelsen var det en gjeng ungdommer fra Skreia som dro i gang et renn i Holobakken, som var en hoppbakke med naturlig tilløp i den bratte østhellingen av Torsæterkampen.
Premien i Holobakkrennet var en eksklusiv vandrepokal som måtte vinnes tre ganger for å få den til odel og eie. På de 60 første årene var det bare to hoppere som klarte det, nemlig Egil Hagen i 1932 og Oddbjørn Dahlberg i 1963.
Fyll og uro
Da Skjeppsjøen ble drikkevannskilde, ble rennet flyttet til Abrahamskollen i 1966. Abrahamskollen lå enda lenger ut på Totenåsen, et lite stykke forbi Torsætra.
Holobakkrennet ble karakterisert som et fargerikt og litt løssluppent renn, og da det mot slutten av 1980-tallet ble satt fokus på fyll og uro, ebbet det ut med det tradisjonsrike rennet.
Mandag 5. desember kan du altså høre Thor Gotaas snakke om fenomenet hoppbakker dersom du tar turen til biblioteket på Lena.
