Bidra i debatten: leserbrev@totens-blad.no.
H, Ap, MdG og V har nylig et leserbrev med overskrift om at «Sp er lite opptatt av eleven, næringslivet, kvalitet og pengebruk». Dette er en påstand som faller på egen urimelighet, og forsøkes begrunnet med at Sp, i likhet med flere andre partier, ikke stemte for deres forslag om å få en sak om framtidig skolestruktur som «sikrer bærekraftig dimensjonering, lokalisering og finansiering basert på nåværende og framskrevne elevtall» mm., men i stedet fremmet eget forslag med annen inngang på temaet.
Sp erkjenner at situasjonen er krevende og at vi må forholde oss til færre elever og trangere økonomiske rammer i årene framover. Elevtallsnedgangen i kommende 10-års periode er imidlertid fordelt på alle 10 regioner i Innlandet. Ser en på de første 5 år derimot, er bildet noe mer nyansert. I de fleste regioner er nedgangen på 15-30 elever, og dette kan utlignes med 1-3 færre klasser pr region, og noen flere færre klasser der nedgangen er 50-80 elever.
Samtidig innføres fullføringsreformen fra 2024, som gir elevene rett til å gå på videregående skole til de har fullført og bestått, og det vil bli større muligheter for livslang læring, ta flere fagbrev osv. Fullføringsreformen innebærer at det til enhver tid vil bli flere elever i videregående skole enn antall 16-18-åringer. Det er også ventelig at mange flyktninger kommer, og vi må ta høyde for at en del vil havne i videregående skole. I tillegg tar gjesteelever og landslinjetilbud opp elevplasser. En pilot innen yrkesfag i samarbeid med næringslivet vil også påvirke situasjonen.
Voksenopplæring fyller også opp enkelte elevplasser. Sp fremmet derfor eget forslag om å få belyst hvordan alle disse faktorene påvirker elevutviklingen framover, både på 5-års og 10-års sikt.
Sp vil kartlegge fakta og handlingsrommet, gitt vårt samfunnsoppdrag og våre økonomiske rammebetingelser. Nytt inntektssystem for kommunesektoren skal snart lanseres, men selv om det neppe blir rom for store økninger, er det et lite håp om at et så spredtbodd fylke som Innlandet skal bli noe kompensert for avstandsulemper og utfordrende befolkningsutvikling.
I forslaget ville vi også se på muligheten for å legge andre fylkeskommunale funksjoner til de videregående skolene. Allerede i dag har vi tannklinikker og karrieresentre for voksnes læring ved flere av våre skoler, og noen steder er det også kulturhus og bibliotek i samarbeid med vertskommunen. Dette er ikke å «utvanne videregående skole som læringsarena» slik skribentene hevder, men snarere tvert imot utnytte de bygningsmessige ressursene bedre og gi mulighet for synergier med skolenes omverden.
Sp har den største omtanke for elevene, og vi skal vokte oss vel for å gjøre noe som vil få dramatiske og uheldige konsekvenser for grupper av elever, dersom vi har realistisk mulighet til å unngå dette. Erfaringer fra skolenedleggelser med store avstander til naboskoler er ikke bare av det gode. Dessuten øker utgifter til skoleskyss, og 16-åringer er ikke alltid like forberedt på hybeltilværelse. Skal fylkeskommunen bygge og drifte hybelhus, gjerne med tilsynsvakt, så vil det også ha noen kostnader, selv om elevenes borteboerstipend vil dekke en del.
Sp er meget opptatt av næringslivets kompetansebehov, noe vi har vektlagt sterkt ved endelig fastsettelse av de utdanningstilbud som skal gis. Sp følger også godt med på kvalitetsutvikling i videregående skoler i Innlandet, og med Sp i styringen i både tidligere fylker og nå i Innlandet har det vært en stadig utvikling i resultater, både fullført/bestått og læringsutbytte.
Sp hadde en høyst berettiget inngang på denne saken i fylkestinget, og de nevnte partier skyter langt over mål i sin karakterisering av Sp. Nå er det imidlertid vedtatt at skolestruktur skal utredes, og Sp vil ta en grundig diskusjon før saken kommer til behandling.
Mari Gjestvang (Sp), leder Hovedutvalg for utdanning, Aud Hove (Sp), fylkesvaraordfører.
