Bidra i debatten: leserbrev@totens-blad.no.
Litt under halvparten av folket har sagt sitt om framtida for Innlandet. Et knappest mulig flertall, under 51 prosent av de som stemte, ønsker at Innlandet fylke skal deles. Hvilke kommuner som kommer til å utgjøre et nytt Oppland og et nytt Hedmark, er i dag uklart. Før folkeavstemninga var det forholdsvis klart at Gjøvikregionen ville bli tungen på vektskåla. Det var ventet at flatbygdene på Hedmarken ville gå for videreføring av Innlandet fylke. Fylkeshovedstaden ligger tross alt der.
At innbyggerne i dalførene ville gå for oppløsning, var også sannsynlig. Der red Senterpartiet på sentraliserings-kjepphesten sin. Innlandet fylke er «for stort», ble det sagt. For stort i forhold til hva? Det fikk vi aldri noe klart svar på. Fylkesvaraordfører Aud Hove var vel den som kom nærmest i å svare på dette, da hun viste til at ikke alle de 46 kommunene er representert i dagens fylkesting.
Hvor stort mener Hove at fylkestinget i et nytt Oppland skal være? Hvis Etnedal, med ca. 1600 innbyggere, skal være garantert minst 1 fylkestingsrepresentant, hvor mange representanter skal da Gjøvik ha, med over 30 000 innbyggere?
Det virker som om Senterpartiet i Innlandet har konsentrert seg mer om å justere fylkesgrenser, enn å jobbe med den nye landbrukskrisa. Mange bønder står i fare for å måtte legge ned driften på grunn av den store prisøkningen vi har fått på strøm og andre råvarer i det siste. Dette kan bli kritisk for landbruksnæringa og beslektet næringsliv i distriktene og for matvareforsyningen i Norge.
Innlandet er i realiteten et ganske ensartet fylke, omtrent som fylkene Agder og Trøndelag. Hedmark og Oppland har hver for seg nokså like utfordringer og muligheter. Det er bare så uheldig at vi aldri klarer å slutte med regionkamper og lærer oss å dra i samme retning.
Vi kan skjønne at gudbrandsdølene vil ha tilbake posisjonen de hadde da fylket het Oppland og fylkesadministrasjonen befant seg på Lillehammer. Men i Vestoppland burde ikke lokalisering av fylkeshovedstaden være så viktig. Den mest folkerike delen av Oppland har aldri hatt den gjennomslagskraften vi burde ha hatt, når en ser på folketall, næringsliv, antall km fylkesveg osv. Likevel klarer vi i flere saker å heve oss over regionkampen og tenkt langsiktig, som i sykehussaken.
For oss skulle en tro at en sammenslåing av Hedmark og Oppland bare kunne føre til framskritt. I folkeavstemminga var Gjøvik er den eneste kommunen i Gjøvikregionen der flertallet av de som stemte, gikk inn for å videreføre Innlandet. Dette et tydelig tegn på at det nye fylket ikke har lykkes med å gi Vestoppland og Gjøvikregionen det løftet vi fortjener. Det begynte med at Gjøvik ikke ble tilført en eneste administrativ funksjon i det nye fylket.
Tvert imot, det måtte presiseres at vi skulle få beholde de fylkeskommunale arbeidsplassene vi hadde, det vil si Gjøvik videregående skole, Fagskolen Innlandet og fylkesbiblioteket. Dette var et svært uheldig signal fra ledelsen i det nye fylket.
Staten har, gjennom sin klønete håndtering av sykehusstrukturen i Innlandet, gjort det enda vanskeligere for Vestoppland og Gjøvikregionen. Planen om å bygge et nytt hovedsykehus i Brumunddal skulle aldri ha vært lansert. Fylkeskommunens rolle i sykehussaken er at den får lov å uttale seg i en høring. Her har fylkestinget i Innlandet, anført av fylkesordfører Even A. Hagen (AP), gått inn for et nytt hovedsykehus på Moelv. Dette er den løsningen som vil være mest gunstig for Gjøvikregionen, når vi først skal bygge et moderne hovedsykehus.
Hamar-ordfører Einar Busterud har bidratt til å helle betydelige mengder bensin på et allerede ulmende bål, ved å framstille Hamar som et slags Innlandets svar på Mekka, der alle tjenester og alt næringsliv bør ligge. Busterud vet å snakke i overskrifter og ingresser, og den som leser kronikken han hadde på trykk i OA den 18. februar, «Veksten i Hamar kommer sørfra», vil se at synet hans i realiteten er mer nyansert.
Det er synd hvis sykehussaken og det at Hamar har lykkes på mange områder, har fått folk til å stemme for å løse opp Innlandet. Fylket er nyfødt og trenger mer tid på seg for å kunne bidra til utvikling og framgang i alle regionene. En fylkesordfører med 370 000 innbyggere i ryggen har et helt annet gjennomslag i maktens korridorer i Oslo enn med langt under halvparten så mange.
Denne, og mange andre tanker, må fylkestingspolitikerne ha i hodet, når de skal avgjøre Innlandets framtid på onsdag.
Kari Hermanrud, aktiv i Gjøvik Arbeiderparti
