Bidra i debatten: leserbrev@totens-blad.no.
I Norge har vi som kjent hatt to folkeavstemminger om EEC/EU. En i 1972 den andre i 1994. Dette har vært Høyre og Arbeiderpartiets største politiske nederlag siden 2.verdenskrig.
Begge partiene har sammen med det store flertallet på stortinget arbeidet jevnt og trutt for å undergrave Grunnloven for å bli mer og mer likt EU. Hovedslaget for å underlegge oss mest mulig EU sin politikk fant sted når de i 1992 inngikk EØS-avtalen og gjennomførte den i 1994.
Grunnloven krever at Norge ikke kan overføre myndighet til organisasjoner den ikke er medlem av. Vi er ikke medlem av EU og dermed måtte Høyre og Arbeiderpartiet finne på noen lure måter å unngå Grunnloven med å overføre myndighet til EU byråer, EU-kommisjonen og EU-domstolen. Det er nok å ta av eksempler, det være seg saken om Finanstilsynet, EUs energibyrå (Acer) og EUs fjerde jernbanepakke. Det mangler ikke på kreative krumspring blant undergraverne av Grunnloven.
Hovedgrunnen er at de hele tiden undergraver kravet i paragraf 115 og bruker paragraf 26 ved å påstå at det ikke var stor avståelse av myndighet. (SE hele paragrafen til slutt)
Paragraf 26 i Grunnloven bestemmer at tre fjerdedeler av et storting hvor minst to tredjedeler av representantene er til stede må stemme for inngåelse av en slik traktat (som avgir myndighet til fremmede makter). For inngåelse av andre internasjonale traktater som ikke innebærer «stor avståelse» av myndighet er det ikke nødvendig med kvalifisert flertall. Det er hoved trikset til de som vil legge oss under EU.
Vi fikk en avtale som har forrang foran norske avtaler. I paragraf 1 står det at «EØS avtalen skal gjelde som norsk lov» i paragraf 2 står det at i tilfelle konflikt om Norges forpliktelser etter avtalen, skal denne (EØS) ha forrang foran norske avtaler og lovverk. I protokoll 35 i EØS-avtalen» partene forplikter seg til å gi EØS-lovverk forrang hvis norske regler er i strid med norsk EØS-lov.
Høyre, Frp, V, AP og KRF ønsker minst mulig oppmerksomhet om det som har skjedd og til stadighet komme til å skje, nemlig at Stortinget, med simpelt flertall, skal godta de foreslåtte suverenitetsoverføringen til EU sitt energibyrå og andre byråer. Regjeringene hevder som sagt at en slik suverenitetsoverføring er «lite inngripende» og har uttalt at det ikke foreligger noen overføring av myndighet i Grunnlovens forstand. Dette er SP. SV og Rødt grunnleggende uenige i. Som et absolutt minimum må en overføring av myndighet til EUs energibyrå avgjøres med tre fjerdedels flertall i Stortinget, etter Grunnlovens bestemmelse om suverenitetsavståelse, § 115.
Nei til EU har av den grunn meldt Stortingets vedtak om tilslutning til ACER inn for domstols-systemet. Borgarting lagmannsrett starter behandlingen av saken 31. oktober. Vår organisasjon har meldt inn en rekke nye dokumenter og vitner i saken. Strømprisen når stadig nye høyder sør, øst og vest i Norge, og vi avventer avgjørelsen i lagmannsretten. Det synes å være helt innlysende at tilslutningen til ACER har hatt en inngripende effekt i forhold til vårt sjølstyre.
Nei til EU mener avståelsen av norsk suverenitet til EUs energibyrå ACER og EØS-tilsynet ESA er i strid med Grunnloven og ikke kunne vedtas med vanlig flertall.
Hvis folk vil bestemme i eget land er det bare en ting å gjøre: Stem på̊ partier som er helt klare på̊ at de vil si opp EØS-avtalen!
Alt tullet med å «reforhandle» eller «konsekvens utrede» holder ikke. Hvorfor? Man kan ikke reforhandle EØS til en handelsavtale. Det er ikke slik det fungerer. Norge er avhengig av andre land og EU for å endre kjernen av EØS. Det er en umulig oppgave å få på̊ plass, og vil treneres av EU i årevis til vi har innført nok direktiv til at forslag om medlemskap dukker opp igjen.
For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved deltagelse i en internasjonal sammenslutning hvis beslutninger bare har rent folkerettslig virkning for Norge.
For Gjøvik-Toten Nei til EU, Størk Hansen