Bidra i debatten: leserbrev@totens-blad.no.
Det meste av mitt voksne liv har jeg bodd og jobbet på Østre Toten og arbeidet i skoleverket der. Nå bor jeg siden 2010 i Sveits. En av skolene jeg var på ble lagt ned, og det var spesielt å se hvordan denne situasjonen engasjerte folk i nærområdet.
Jeg bor i en landsby med ca 2.500 sjeler ca 2,5 kilometer bortenfor er et sted med 1.600 innbyggere. Begge har egen barneskole, ungdomsskole og barnehage. Tre kilometer unna ligger en småby der vel 10.000 holder til.
I et totensk perspektiv ville det nok være spennende for de styrende å sette inn konsulenter med know how, slik at skjellinger kunne spares. Her er det uaktuelt med slike tankeganger. Hvert lokalsamfunn bestestemmer selv hvordan de innretter seg. Ingen kunne i sin villeste fantasi ymte frampå med ideer ut fra et spareperspektiv om at den lokale skole skal forsvinne. Å ta bort stedets skole ville for folk her være å rasere grendesamfunnet. Det som antagelig er mulig på Toten vil ikke kunne skje her – satse på stordrift vil vel kunne spare penger, men menneskelig sett er det ingen god ide.
Nå kan vel noen tro at en slik politikk styrt av lokale hensyn kan ha ført sveitserne på ville veier. Landet har over åtte millioner innbyggere og er omlag så stort som Innlandet fylke. Naturressurser er det også sparsomt med, og mye av landet utgjøres av fjellområder. Likevel ligger Sveits på andreplass i Europa når det kommer til inntekt pr capita. Norge ligger også bra an, men likevel et stykke bak målt i penger. Dette har sveitserne fått til takket være sine kloke hoder formet i et mylder av små skoler.
Lev videre Totenviken skole i enda mange år.
Kai Mehlum
