Bidra i debatten: leserbrev@totens-blad.no.
Det pågår en debatt om skolestruktur i Østre Toten. Agenda Kaupang AS har levert en rapport som anbefaler kraftig sentralisering med bare en ungdomsskole og tre barneskoler i hele kommunen. Konklusjoner i rapporten støttes imidlertid ikke av beregninger som er foretatt i rapporten. Sentrale argumenter for valg av lokalisering er mangelfullt behandlet.
Alternativer er konstruert slik at en videreføring av dagens skolestruktur krever enorme investeringer for å øke kapasitet som ikke skal benyttes. Som grunnlag for beslutningene som skal fattes, har rapporten derfor svært begrenset verdi.
Ungdomsskoler
I valget mellom videreføring av ungdomsskole på Skreia, versus å flytte ungdomsskolen til Lena, viser analysen en besparelse på bare 300.000 kroner ved å flytte ungdomsskolen til Lena. En mikroskopisk budsjettoverskridelse vil derfor gi et økonomisk tap ved å velge ungdomsskole på Lena. Konklusjonen i rapporten er imidlertid klar; man bør velge å legge ungdomsskolen til Lena. Begrunnelsen er at det vil gi en bedre kvalitet på skolen.
I rapporten står det imidlertid «Skolestørrelse – Det er ikke mye tilgjengelig forskning på dette området, men en gjennomgang som Tone Sollien, Asplan Viak AS, har gjort, viser at skolestørrelse ikke kan brukes som argument for eller mot større eller mindre skoler. Skolestørrelse er ikke avgjørende for elevenes læring på skolen. Ifølge Sollien finnes det lite empirisk forskning i Norge om betydningen av skolestørrelse og den kan ikke brukes til å trekke konklusjoner». Større skoler løser altså ikke utfordringene som identifiseres i Oppvekst 2040, slik kommunen ønsker og som var motivet for å gjøre utredningen. Likevel baseres konklusjonen om lokalisering av ungdomsskole på et argument om at kvaliteten blir bedre med en slik stor skole.
Tar man analysen på alvor, burde konklusjonen imidlertid være at det ikke er påvist noen besparelse ved å flytte ungdomsskolen til Lena. Det viser analysen. Det er heller ikke grunnlag for å påstå at flytting til Lena gir bedre kvalitet på skolen. Anbefalingen bør derfor være at andre forhold bør vektlegges når man velger plassering av ungdomsskolen. Her bør man lytte til lokalbefolkningens ønsker og preferanser, siden det økonomisk og kvalitetsmessig er likeverdige alternativer.
Vi har gode erfaringer med et lite og gjennomsiktig skolemiljø, med svært begrenset innslag av rusmidler og en tett oppfølging av ungdommer. Og mange vil nok ønske en videreføring på Skreia av disse grunnene. På ungdomsskolenivå blir avstanden til Lena stor for mange, både for elever, som mister oversikt, men også for foreldre. Man mister oversikt over hvem ungdommene omgås.
Hvis det skulle oppstå narkotikaproblemer er det en fordel at skoletrinnene ligger spredt, for å håndtere problemet. Det blir dessuten mange, lange og tidkrevende bussturer for ungdommene. Det finnes derfor gode argumenter for å fortsette å ha en ungdomsskole på Skreia. Mer om bevaring av nærmiljøet nedenfor.
Barneskoler
Når det gjelder valg av barneskoler er alternativene som behandles begrenset til noen spesifikke løsninger, som sammenlignes med en videreføring av dagens barneskoler. Rapporten anbefaler tre barneskoler i hele kommunen.
Alternativene er konstruert slik at en videreføring av dagens skolestruktur krever enorme investeringer. Kaupangs analyse forutsetter nybygg-standard for alle skolene, i alle alternativer. De begrunner antakelsen med at alternativene skal være sammenlignbare. Konsekvensen er imidlertid at man ekskluderer alternativer der dagens skolebygninger vedlikeholdes og videreføres. Å vurdere scenarioer hvor dagens skolebygninger videreføres, kan være et svært gunstig alternativ, fordi man unngår investeringskostnader i hundremillioner kroners klassen. Kaupang gjør derfor en grov feil når de forutsetter enorme investeringer for å videreføre dagens skolestruktur.
For Totenviken skole antas det at kapasiteten skal økes fra dagens nivå med et elevtall på om lag 90 elever, til 154 elever. I rapportens prognoser er elevtallet under 100 i hele planperioden. Det vil si at det forutsettes en kapasitet langt ut over rapportens prognose for elevantall i planperioden. Ikke rart at det blir dyrt med skole i Totenvika da.
Rapporten peker også på feil klasseroms-størrelse for å begrunne behov for investeringer. Slike merkverdige antakelser innebærer også enorme investeringskostnader. Man kan istedet justere skolekretsgrenser for hvem som sokner til de forskjellige skolene, for å justere klassestørrelser.
Disse investeringene gjør at kostnadene ved å bevare dagens skolestruktur er høyere enn det anbefalte alternativet. I tiår etter tiår har man imidlertid klart seg med drift- og vedlikeholdskostnader og beskjedne investeringer for disse barneskolene.
Hvis man i stedet antar at eksisterende skolebygg vedlikeholdes på normal måte uten enorme investeringer, vil rapportens anbefaling om felles barneskole på Skreia innebære kostnadsøkninger på anslagsvis 3-4 millioner hvert år. Ikke en kostnadsbesparelse på 5,8 millioner kroner, slik Kaupang hevder. En renteøkning kan dessuten mangedoble kostnadene.
Gjennomgangen ovenfor viser at bevaring av dagens skolestruktur gir lavere kostnader for kommunen. Enkelte hevder imidlertid at en sentralisert løsning vil gi lavere kostnader på lang sikt, og at kostnadsberegningene i Kaupang-rapporten er relevante med et slikt perspektiv. Diskusjonen ovenfor innebærer at man kan tvile på om det er en besparelse på lang sikt, siden kostnadsbesparelsen ved å flytte ungdomsskolen til Lena er marginal, og kostnadsbesparelsen ved å sentralisere barneskolene er overdrevet. Diskusjonen ovenfor viser også hvor feil det blir å bare fokusere på langsiktige besparelser. Man foreslår å rive ned fullt brukbare skolebygg, og påfører på denne måten kommunens innbyggere enorme investeringskostnader.
Utsetter man investeringene i nye skoler får man dessuten mer informasjon om fremtidige elevtall og kapasitetsbehov. Slike fordeler er ikke vektlagt i rapporten. De langsiktige konsekvensene for lokalsamfunnene er dessuten ikke vektlagt i Kaupang-rapporten, og det er kanskje mye mer bekymringsfullt. Det enorme lokale engasjementet for å bevare barneskolene våre viser hvor mye dette betyr for folk.
Ett godt lokalsamfunn
En begrunnelse for lokalisering er å få til senterstruktur på Lena og Skreia. Hvorfor er dette så viktig? Å bevare barneskoler i ytterkanter, for å bevare ett godt oppvekstmiljø, er ikke vektlagt hos Kaupang. Man kan like gjerne snu det hele på hodet, og si at man bør utvikle et spredt bosettingsmønster, som byr på fordeler som oversiktlige og gode bygder, bevarer utkantene av kommunen, med et godt og oversiktlig nærmiljø, god plass, mestringsfølelse over å ferdes på egen hånd for barn og unge, og trygghet for små og store.
Østre Toten kan risikere å komme inn i en uheldig utvikling med fallende antall elever på lang sikt. Rapporten peker på Vilberg skole som den mest aktuelle å legge ned i et slikt tilfelle. Rapporten foreslår også at skolekretsgrensene justeres. Hvis vi kommer i en uheldig situasjon der elevtallet faller, kan kommunen bli tvunget til å legge ned en barneskole. Da er det viktig å gjennomføre dette på en skånsom måte for kommunens innbyggere.
Det er viktig å vurdere de langsiktige negative konsekvensene av en slik nedleggelse. Gjennomfører man en nedleggelse av Totenviken skole, vil området bli mindre attraktivt for småbarnsfamilier, og på sikt kan dette føre til en negativ spiral, med avfolking og forfall for Totenvika. Legger man ned en barneskole i midten av kommunen, nærmere sentrum, som har alternative barneskoler å støtte seg på, kan man forvente langt mindre langsiktige negative konsekvenser.
Kommunen bør dessuten bevare de gode kvalitetene den har å by på. Ifølge kommunens egen vurdering er bosetning nær Mjøsa riktig å prioritere. Det er svært attraktivt for mange å bosette seg nær Mjøsa. Mjøsa er også en ressurs for landbruket. Dette taler for at de negative konsekvensene ved å legge ned Totenviken skole er større enn ved at man legger ned en barneskole nærmere sentrum av kommunen. En nedleggelse av Totenviken skole er derfor en dårlig prioritering. De langsiktige effektene som diskuteres ovenfor er ikke vektlagt i Kaupang-rapporten.
Klima og miljø
Kaupang-rapporten har heller ikke utredet klima- og miljøkonsekvenser av skolestrukturvalgene. Bevaring av dagens skolebygninger krever drifts- og vedlikeholdsarbeid. Den sentraliserte løsningen krever bygging av nye skoler. Disse alternativene vil gi forskjellige konsekvenser for klimaet ifølge nyere forskning. En forskningsartikkel av Berg og Fuglseth fra 2018 analyserer livssyklusutslippet ved å pusse opp en bygning fra 1930-tallet, versus å bygge en ny bygning. Konklusjonen er at oppussing av den gamle bygningen gir en klimagevinst med 50-60 års perspektiv. Oppføringen av nybygget gir omfattende utslipp. Det tar over 50 år før nybyggets lavere energibruk gir en netto besparelse. Gjenbruk av eldre bygninger bør derfor være en del av klimapolitikken ifølge artikkelen.
Dagens skolestruktur innebærer at elever i stor grad sykler og går til og fra skolen. Den sentraliserte skolestrukturen vil mest sannsynlig kreve mer veitransport til og fra skoler. Slik transport har negative effekter på klima og miljø. Å bevare dagens skolestruktur vil altså gi en klar klimagevinst, både som følge av redusert veitransport og som følge av at man unngår å bygge nytt.
Bevaring av eksisterende skolebygg utredes
Det er gledelig at kommunen nå skal utrede et alternativ der dagens skolebygg bevares. Åpenbare fallgruver bør imidlertid unngås. Antar man oppgradert standard i 10-20 år etterfulgt av riving og nybygging, har man konstruert et misvisende scenario med unødvendig høye kostnader. Antar man i stedet at dagens standard opprettholdes, og at utvendig standard beskytter og bevarer bygningene, kan dagens skolebygg bevares i mange tiår. Vi har mange eksempler på godt bevarte bygg som er svært gamle, så det bør være uproblematisk. Man utsetter på denne måten kostbare nybygg i mange tiår. Mange kloke hoder stammer dessuten fra gamle universitetsbygninger og skoler verden over. Det er altså ingen grunn til å forvente svekket kvalitet på læringen med eldre bygninger.
Mange har reagert kraftig på forslaget om å legge ned dagens barneskoler. Ønsket om å bevare en spredt skolestruktur kan forsterke seg de neste 20-30 årene. Digitale løsninger og fjernarbeid kan forsterke en slik utvikling. En spredt skolestruktur blir i så fall et effektivt distriktspolitisk virkemiddel. Valg av skolestruktur kan på denne måten få langsiktige konsekvenser for folketall og skatteinntekter. Dette bør også med i regnestykket. Å velge en sentralisert skolestruktur kan altså vise seg å gi svært uheldige konsekvenser på lang sikt.
Senterpartiet og Arbeiderpartiet har til sammen 20 av 29 representanter i kommunestyret i Østre Toten. Begge disse partiene har programfestet å bevare dagens skolestruktur. Gjennom stemmeseddelen har folket gitt sin klare anbefaling om at dagens skolestruktur bør bevares. Dette bør tillegges stor vekt.
Konklusjon
Gjennomgangen ovenfor viser at analysen i Kaupang-rapporten er konstruert på en måte som gir feil konklusjoner. Gjennomgangen viser også at dagens skolestruktur er billigere for kommunen, at man i større grad forhindrer forfall i utkantene, og at man oppnår like god læring for elevene som den sentraliserte løsningen rapporten foreslår. Bevaring av dagens skolestruktur er også ett godt klimatiltak. Valg av skolestruktur handler sist, men ikke minst, også om hva slags samfunn vi som bor i kommunen ønsker oss. Vi bør av disse grunnene bevare dagens spredte lokalisering av skoler.
Ingunn Malterud Bjertnæs,
mor bosatt i Totenvika