Bidra i debatten: leserbrev@totens-blad.no.
Idrettsråd er et organisasjonsledd i den norske idrettsmodellen med oppgaver primært på kommunalt nivå. Idrettsrådet er organisert i Norges idrettsforbund gjennom idrettskretsene, og er et fellesorgan for idrettslagene inn mot kommunene.
Idrettsrådet er kommunens kontakt i saker av felles interesse for idretten og er partipolitisk nøytralt.
Idrettsråd ble lovfestet som organisasjonsledd på Idrettstinget i 1971. Da som Idrettens kontaktutvalg (IKU). I 1994 ble navnet endret til idrettsråd. Oppgavene er å styrke idrettens rolle og rammevilkår i lokalsamfunnet og foreta prioriteringer på vegne av idrettslagene. Dokumentasjon og synliggjøring av idrettens lokale omfang og verdiskaping er en vesentlig oppgave.
Idrettspolitiske handlingsprogram og det å være en møteplass og utviklingsarena mellom offentlig og frivillig aktivitet hører også med i idrettsrådenes anbefalte arbeidsoppgaver.
Konkrete gjøremål som idrettsråd utfører er fordeling av kommunale tilskudd til idretten og prioritering av spillemidler. Begge deler i dialog med kommunens administrasjon og politiske miljø.
Lokale aktivitetsmidler som kommer via spillemidlene fra Norsk Tipping fordeles av idrettsrådet direkte til idrettslagene etter retningslinjer fra Kulturdepartementet og anbefalinger fra idrettsforbundet.
Lokalpolitisk kan og bør idrettsrådene engasjere seg i kommunebudsjetter og overordnede kommunale planer. Spesielt arealplaner da disse kan påvirke idrettslagenes egne planer om f.eks. utvidelse av sine anlegg. Det er også viktig at idrettsrådene blir tatt med på høringer som kommunene gjennomfører.
Samarbeidet mellom idrettslagene og idrettsrådet er viktig. En felles forståelse av, og enighet om hva idretten vil prioritere og jobbe for er ofte noe som viser seg å ha betydning. Videre er samarbeidet og dynamikken mellom idrettsrådet og kommunen avgjørende for utviklingen av lokalidretten, spesielt innenfor anleggsutvikling.
Idrettsrådet er idrettslagenes eget lokalpolitiske verktøy og har i stor grad påvirkning på politiske prosesser i kommunene, spesielt i saker som gjelder idrett, friluftsliv, folkehelse og fysisk aktivitet. Dette er selvsagt noe avhengig av samarbeidsform, lojalitet til beslutninger og langsiktig planlegging og en viss tålmodighet. Idrettsrådene er forskjellige ut fra størrelse på kommunen, egen organisering og hvilke personer som bekler rollene i styret. De aller fleste idrettsråd drives på frivillig basis, mens noen av de store idrettsrådene har ansatte. Uansett er oppgavene overfor idrettslagene og kommunen de samme.
For de mange ildsjeler som brenner for sin idrett “her og nå” kan kanskje idrettsrådet virke noe byråkratisk og føles som et forsinkende ledd. I det langsiktige perspektivet er imidlertid idrettsrådet et viktig ledd både for idretten selv og det offentlige i utviklingen av lokalsamfunnet. Det er en uttalt sannhet “at idrettsrådet blir det idrettslagene og kommunen gjør det til”. I dette ligger det at idretten selv og kommunen har et felles ansvar for å bruke dette idrettspolitiske leddet til beste for idretten og kommunen.
I mange kommuner, både små og store, er det inngått en formell samarbeidsavtale mellom kommunen og idrettsrådet. KS og NIF råder kommuner og idrettsråd til å inngå slike avtaler. En samarbeidsavtale bidrar til klargjøring av viktige prinsipper og forventninger til hverandre. Omfanget må bestemmes ut fra lokale forhold.
Et velfungerende og entusiastisk idrettsråd kan gi enorme gevinster. En kommuneadministrasjon som benytter og belønner dette organisasjonsleddet kan utrette store ting. Både politikerne, administrasjonen og idretten ønsker å være en god idrettskommune og som ser det som en felles utfordring å skape gode oppvekst- og levevilkår for kommunens innbyggere. Da er det viktig at det eksisterer samarbeidsordninger og møteplasser som sikrer at idretten ved idrettsrådet kan fylle sin funksjon når det gjelder påvirkning i viktige politiske beslutningsprosesser.
Inger Lilleby Fløgum, leder
Tom Svellet, rådgiver idrettsråd
Innlandet idrettskrets
