Kommentar: Igjen kommer det nødsignaler fra Skibladner, Mjøsas og Innlandets stolthet. Oplandske Dampskibsselskap sliter med økonomien etter en uvanlig tøff sesong. Direksjonsformannen sier at det ikke har vært så alvorlig på 25 år.
For denne gangen kom det først en lite hyggelig overraskelse med en veivaksling som måtte byttes. Slikt blir det kostnader av. Nå er det selvsagt slik at en må regne med vedlikehold på en hjuldamper som ble tatt i bruk i begynnelsen av august 1856. Utfordringen er at vi har et levende skip. Ikke et museum som ligger permanent og godt fortøyd ved ei brygge langs landets største innsjø.
Skibladner går i rutetrafikk, slik den har gjort i år. I tillegg benyttes båten vanligvis til charterturer utenom den ordinære rutesesongen. Det er krevende, ettersom passasjertrafikken medfører krav om regelmessig godkjenning. Her må alt være like sikkert som på ei hvilken som helst ferje hvor som helst i landet.
Ser vi for oss en situasjon der Skibladner ankres opp for godt, inne i Skibladnerhuset? Med billettører som tar betalt for at folk skal kunne gå om bord og se hvordan det var på en båt på Mjøsa i gamle dager?
Svaret er et rungende nei.
Skibladner er et klenodium i seg selv, som den siste av dampbåtene som trafikkerte på Mjøsa. Den tida var innsjøen viktig for at samfunnet skulle fungere, Skibladner og de andre båtene var et bærende element i infrastrukturen. Så den historiske verdien er det ingen tvil om.
I dag har Skibladner en tilleggsverdi ved at den går i trafikk. Verdens eldste hjuldamper i vanlig drift. I et normalår vil tusenvis av turister strømme til for å se og oppleve noe unikt. I 2020 ble det ikke slik, også Oplandske Dampskibsselskap fikk merke koronavirusets strupetak. Over 10.000 passasjerer var om bord i løpet av sesongen, men det var ikke nok til å kalle det en god økonomisk seilingssesong. All chartertrafikken måtte avlyses.
To ganger har Skibladner sunket. Ved den ene anledningen, i 1937, var det enkelte som snakket høyt om at det var på tide å få hugget den opp. Heldigvis gikk det ikke slik. Andre mente båten hadde stort potensial for turisttrafikk og ble hørt. Neste gang Skibladner fikk vann over dekket, var i 1967. Da ble båten hevet og fikset opp. Dessverre ble ikke alt arbeidet gjort slik det burde den gangen, og vi skal vite å sette pris på at 2020-utgaven av hjuldamperen framstår i veldig god stand. Det skyldes at det gjennom de siste årene er blitt jobbet systematisk med korrekt istandsetting.
Skibladners symbolverdi er enorm. Det er følelser i sving når vi snakker om Mjøsas stolthet. Kjenn på følelsen neste gang du ser den hvite svanen fosse ut fra brygga på en flott solskinnsdag. Skibladner er en nasjonal stolthet også, og det blir litt merkelig at båten nok en gang skal oppleve økonomiske vansker. Vi trodde fredningen i 2006 skulle gjøre slutt på uforutsigbarheten.
Slik er det ikke blitt. Skibladner har fått litt bedre kår, men er fortsatt avhengig av kundene sine, på lik linje med et hvilket som helst gatekjøkken. Det ordner seg nok også denne gangen, takket være velvillige bidragsytere, og vi kommer til å se Mjøsas hvite svane dampe videre i 2021.
Likevel må det bli slutt på usikkerheten rundt Skibladner. Få på plass en offentlig ordning som sikrer båten i et evighetsperspektiv.
Les også: Skibladner trenger øyeblikkelig hjelp, er i alvorlig økonomisk krise