Olav Rognerud (36) står ute på beitet og lokker på kuene sine. Han trenger ikke lokke mange tonene før det begynner å trampe nedi skogbrynet.
Omtrent 40 kuer kommer, noen løpende og noen ruslende. Lite vet de at det er årets ammekuprodusent 2019 som lokker på dem, og akkurat det kom som en hyggelig overraskelse for vinneren sjøl også.
Tittelen «Årets ammekuprodusent» deles ut årlig av TYR, og er et samarbeid mellom Nortura, TYR, Animalia og KLF (Kjøtt og fjørfebransjens landsforening).
Gjør noe riktig
Den beskjedne ammekuprodusenten, Olav Rognerud, med gard på Lunna på Lena var ikke klar over at han skulle vinne den i år.
– Det var ikke noe mål i seg sjøl, men det er klart det er moro og en anerkjennelse. Da vet jeg at vi gjør noe riktig her, sier Rognerud som er tredje generasjon som driver med ammekuproduksjon på garden.
Kurasen det avles på er charolais, en fransk rase som er den største av i alt fem raser som benyttes i nasjonal avl.
– Det var i grunn ganske tilfeldig at det ble akkurat den, ler Olav og forteller den litt artige historien om sin bestefar Erling.
– Bestefar var nummer 1.000 som kjøpte seg Massey Ferguson i Norge, og da fikk han en tur til Frankrike. Der oppdaget han charolais, og han importerte den første reinrasa charolais-kua i 1969. Da hadde han allerede holdt på med inseminering av ammeku siden i 1965.
80 kalvinger i året
Olav har bygd opp besetningen sin gradvis og har nå Norges eldste charolais-besetning.
– Jeg ønsker å ha en best mulig besetning, og da må det skje kontrollert økning. I dag har jeg 80 kalvinger i året, og jeg har fordelt dem ganske likt på høst og vår. De som kalver om våren settes ut på det ene utmarksbeitet og de som ikke har kalver før på høsten får gå på et annet beite på åsen om sommeren, forklarer Olav.
– Mange har samla kalvingene om våren, men jeg syns det er bedre å fordele det, sånn at jeg får utnytta ressursene på best mulig måte, sier han.
Olav Rognerud har kontroll på insemineringa, ettersom han gjør det sjøl.
– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med veterinærer om inseminering også, men det er klart det er enklere for meg å se når kuene er klare mens jeg er i fjøset, forteller han. For et par år siden bygde de nytt ammekufjøs og utvidet den gamle låven, noe som har ført til at at volumet og kvaliteten på produksjonen har økt.
– I denne bransjen kan man aldri hvile, sier Olav. Her må man holde trøkket oppe og jobbe hardt. Det nytter ikke å flyte på at det skal gå av seg sjøl, smiler han.
Viktig å registrere
Det er også viktig i denne bransjen at det er et register.
– Det er da vi best kan se om vi har en utvikling, ved å veie og registrere. Det er nok mange som driver det bra, men om det ikke er registrert er det vanskelig å måle, forklarer Olav.
Animalia storfekjøttkontrollen har over 4.300 medlemmer i registeret sitt. De har en toppliste på 10 som utmerker seg best ut fra gitte kriterier.
Besetningens veterinær har uttalt følgende om Rognerud:
«Gardsdrifta og særlug dyra, er en lidenskap for denne familien. Alle tre generasjoner er med og med et stort engasjement når det er noe som skjer i fjøset. Det er god dyrehelse og lite sjukdom i besetningen, og det som er blir behandlet på et tidlig stadium i sjukdomsforløpet. Avhorning av kalver skjer til rett tid, og skjer i små grupper etter hvert om de kommer til. Det blir solgt en del avlsokser som skal ha veterinærattest, og det er aldri aktuelt å selge et dyr som ikke er av god nok kvalitet».
Veterinæren er ikke i tvil om at Olav Rognerud er en verdig vinner og at han er en engasjert person med stor interesse for ammekuproduksjon.
God dyrevelferd
Lovordene hagler om årets prisvinner og rådgiver i TYR uttaler seg slik om Rognerud:
«Rognerud er en verdig og flott vinner og er en bonde som gjerne spør om råd om for eksempel fôring selv om han sitter inne med meget god kunnskap om temaet selv. Slakteresultatene viser at dette er en besetning i elitedivisjonen. Besetningen har et dyrehold som det ikke er noe å utsette på. Godt management og god dyrevelferd, noe som gjør at vi er stolte av å ha Olav Rognerud som vår leverandør. En verdig vinner av prisen».
Vinneren sjøl tar kåringen med fatning, og sier han ikke føler for å måtte forsvare tittelen sin neste år.
– Det er en boost for å jobbe og stå på videre, og det er bra at det er noen andre som kommer opp neste år, sier han smilende mens han klapper på de tillitsfulle kuene sine som storkoser seg ute på beite.
