– Jeg håper min historie kan være med på å gi håp til andre. Vi må få fram de gode historiene, for det går bra med mange, sier Ingeborg Stensby, tidligere tung rusmisbruker hektet på heroin, amfetamin og kokain.
Treningsinstruktøren hos Skreia Trim er ikke noe A4-menneske. En Pippi Langstrømpe er nok en langt mer treffende beskrivelse for dama som er oppvokst i Bærum og som har funnet lykken på Toten. Livet har endret seg radikalt, tidligere var hun avhengig av heroinsprøyter, amfetamin og kokain. Nå jobber hun på Skreia, integrert i lokalsamfunnet. Hun startet som resepsjonist på treningsenteret i 2013. I et miljø hvor hun har følt seg trygg, blitt hørt og sett, har hun utviklet seg til å bli et fyrverkeri som instruktør.
En fantastisk reise
– 2019 var en fantastisk reise som jeg ikke trodde kunne skje. Jeg som ikke har gått på skole på over 30 år satte meg på skolebenken igjen sammen med studenter i 20-årene. Men det gikk bra, jeg har bestått eksamen.
Ingeborg sprudler av energi, og hun oser trygghet. Hun byr på seg sjøl til sine medmennesker. Hun er opptatt av at livet skal leves, hver dag.
– Aerobic har ikke vært greia for meg, du ser jeg ikke akkurat er noen sylfide. Men nettopp derfor bestemte jeg meg for å gå utenfor komfortsonen og tok utdanning i koreografi/kondisjon og styrke hos Inspartum Akademi, sier hun triumferende og med god grunn. I tillegg har hun utdannet seg som spinninginstruktør på sykkel.
Se og bli sett
– Det er så viktig å se og bli sett, og jeg vil at folk skal føle seg velkomne. Jeg syns vi skal være flinkere med å gi hverandre klem og oppmuntrende ord. Man trenger ikke være slank og ha muskler for å gå på treningssenter for å ta vare på helsa si.
– Vi må bruke motgangen på riktig måte, og ikke bekymre oss for morgendagen. Jeg vet det er mange mennesker som skal i rehabilitering, eller er i rehabilitering, og jeg vil de skal vite at alt er mulig. Grip mulighetene.
Resirkulert fjortis
– Du er blitt skikkelig husvarm her på treningssenteret?
– Jeg skal gå igjen her, sier Ingeborg og bryter ut i latter. Hun stråler og den positive energien merkes på de som er rundt henne.
– Jeg har tenkt å bli 90 år, og da skal jeg sitte på alderssenteret og klype de unge pleierne, sier hun og ler: – På min gravstein skal det stå: «Det var moro så lenge det varte». Alle kan finne gleden i livet uansett ryggsekk, og en må ikke ta seg sjøl så alvorlig. Jeg gleder meg i mitt eget selskap og ser humoren i mange daglige situasjoner.
– Hvor gammel er du?
– 47 år. Jeg er en resirkulert fjortis.
Ble rusfri
Ingeborg har vært rusfri siden 1994. Tiden på Solliakollektivet på Trevatn ble vendepunktet og da klarte hun å legge den vanskelige tiden bak seg.
– Jeg har tidligere vært rusmisbruker og levd på gata. Jeg er ikke stolt av det, men jeg vil at folk skal ha et håp. Folk som ruser seg er like mye verdt som mennesker som andre, men de har et problem.
Det er 16 år siden Ingeborg fant den store kjærligheten, og nå er Bærums-jenta blitt ei bygde-jente bosatt på Bilitt. Hun er blitt veldig glad i Skreia og Toten.
– Jeg har funnet balansen. Tenk hvor heldig jeg er som får lov til å motivere og trene denne gjengen. I tillegg tar jeg vare på min egen helse.
16 motiverte kvinner er på plass for den første treningstimen på det nye året. Ingeborg har sett og hilst på alle.
– Det er digg å være svett, sier hun og klapper i hendene. Treningsgleden smitter og humøret er på topp hos gjengen som gjenfører treningen til 20 i stil.
.
