Harry Andersen, en av Totens mest profilerte musikere gjennom mange år, døde brått tirsdag. Andersen ble 72 år gammel.
Han var blant annet kjent som en av Norges virkelige trekkspillpionerer, som var med på å få trekkspill anerkjent som seriøst instrument her til lands.
Mange godt voksne totninger kjente ham spesielt godt fra Brio Band, som ble etablert i 1961. Men Andersen fikk etter hvert en svært bred musikalsk bakgrunn. Fra 1970 studerte han musikk ved Universitet i Oslo, og ble senere storbandleder og dirigent i mange sammenhenger. Andersen var på en rekke turneer i inn- og utland, og fikk anerkjennelse for måten han framførte klassisk musikk på med sitt trekkspill. Mange vil også huske ham fra samarbeidet med panfløytist Roar Engelberg de senere årene. Andersen virket også som musikklærer flere steder.
Musikkforståelse
– Harry hadde en enorm musikkforståelse, sier Ida Marie Ringerud. Hun hadde et langvarig samarbeid og mye kontakt med Harry Andersen. De to turnerte blant annet i Akershus, med 41 konserter, i tillegg til en rekke andre opptredener rundt på Østlandet.
– Harry åpnet øynene mine for helt andre typer musikk enn jeg var vant til, etter at vi innledet samarbeid i 2008. Han hadde alltid full oversikt, og var et vandrende musikkbibliotek. Han var en virtuos. I det ene øyeblikket ble jeg akkompagnert av et kirkeorgel, i neste øyeblikk av et filharmonisk orkester, selv om det bare var oss to. Harry hadde også dyp respekt for sitt publikum, og hadde et stort publikumstekke. Han tok godt vare på meg, og var en meget omtenksom og snill person, sier Ida Marie Ringerud.
Litt mindre fargerikt
– Musikkmiljøet er blitt litt mindre fargerikt nå som har Harry har gått bort, det er en helt spesiell blomst som ikke finnes mer, sier hun.
Totens Blad traff Harry Andersen på Skreia søndag, dit han hadde flyttet. Da var han blant annet opptatt av hvorfor Toten har fostret så mange talenter innen sang og musikk. – Det er jo blitt lagt merke til over hele landet, sa han. Selv hadde han da måttet pakke bort trekkspillet, ettersom sykdom gjorde det umulig for ham å fortsette å spille.
Denne artikkelen er publisert i forståelse med Harry Andersens sønn, Even Kruse Skatrud.
