Trengte de det de stjal? Kanskje ikke. Men de følte at de hadde rett til å forsyne seg. Mange var med på det som må beskrives som plyndring, noen ble tatt.
Det er lørdag 6. april. Året er 1946. Norge har snart vært et fritt land igjen i et helt år, men sårene fra en lang og slitsom krig er langt fra leget. Likevel går dagliglivet videre, mye handler om å klare seg med det som finnes av ressurser. Totninger og andre nordmenn er blitt vant til rasjonering gjennom krigsårene. Selv om Norge er sakte på veg tilbake mot normalen, er det fortsatt knapphet på det meste. I 1946 er det fortsatt begrensinger på viktige matvarer som melk, ost og kjøtt. Først i 1949 oppheves rasjoneringen på noen av disse varene, året etter slippes salget av sko fritt. Kjøtt, sukker og kaffe er det rasjonering på helt fram til 1952.
En nybakt mor
Vi er på Østre Toten, og våren er i anmarsj i 1946. De siste månedene er det blitt født spesielt mange barn i Norge. Gledesrusen har tatt både totninger og andre nordmenn. 1946 blir et rekordår for fødsler, hele 70.727 barn fødes her til lands i løpet av året etter krigen.
En av de nybakte mødrene er Ingrid, som er i midten av 20-årene. For et par måneder siden fikk hun sitt første barn. Hun og barnefaren har ikke rukket å gifte seg, men det skal de gjøre senere. Denne lørdagen er hun med to andre kvinner, Anna og Kari, begge en del eldre enn henne. De har på formiddagen tatt turen til Starum, der de ser etter noe av verdi som de kan ta med hjem.
Ventet på hjemreise
Etter at krigen var slutt, ble tyske soldater internert i den gamle militærleiren i lang tid. Leiren ble overtatt av tyskerne allerede i aprildagene i 1940, og det var stor aktivitet der i løpet av krigsårene. Okkupasjonsmaktens soldater bodde på Starum gjennom hele sommeren og høsten etter krigens slutt. Det var tyske soldater der helt fram mot slutten av 1945.
Med alle menneskene fulgte det også store mengder utstyr av alle slag. Den tyske industrien hadde forsynt soldatene rundt i Europa. Starum ble også brukt som lagringsplass for mye forskjellig krigsmateriell i løpet av krigsårene. Det som etter krigen ble benyttet som fotballbane ble blant brukt til å brenne overflødig materiell.
På leting
De tre kvinnene er på jakt etter hva som helst. Etter fem år med okkupasjon føler de nok at de har rett til å forsyne seg av det de måtte finne. Anna, Kari og Ingrid er langt fra alene om å valfarte på leirområdet. Folk rundt på bygda forsyner seg, enten det er dekketøy, motorer eller sko. I månedene som gikk med internerte okkupasjonssoldater har lokalbefolkningen rundt Starum også blitt vant til å byttehandle. En god, tyskbygd motor skal ha blitt byttet mot et brød.
Så denne dagen tar de tre kvinnene seg inn i ei forlatt brakke gjennom et vindu som står åpent. Kanskje står det åpent fordi det har vært noen der i samme ærend tidligere. De kikker seg rundt og finner noe de synes de kan trenge.
Trengte transport
Anna oppdager en lenestol. Den vil hun ha med seg, selv om den bare har ett armlene. Muligens tenker hun at noen nevenyttige kan få reparert og satt på et armlene til. Kari finner seg et blått kjøkkenbord, en stol og en taburett som hun vil ta med hjem. Ingrid, den yngste av dem, blir ved et skrivemaskinbord.
Fangsten er såpass omfattende at de tre kvinnene finner ut at de må få transportert det hele, det blir for mye å bære. Både Anna og Kari er ledsaget av barna sine, og en av guttene blir sendt hjem for å gi beskjed til Karis mann om at han må komme og hjelpe dem. Etter en stund dukker han opp, med hest og slede. Alt kjøres inntil videre hjem til Kari og mannen.
Likevel er ikke kvinnen helt fornøyd, de tror det kan være mer å hente. Etter at Karis mann har reist med lasset, fortsetter de å lete etter brukbare ting. Ingrid får ut to hagestoler som hun finner, og hun bestemmer seg for å bære dem hjem på egenhånd. Hun tar byttet sitt og rusler hjemover. De to godt voksne kvinnene gir ikke opp, de fortsetter letingen etter mer som de kan sikre seg.
Oppsynsmannen kommer
På Starum er det på dette tidspunktet innført vakthold. Oppsynsmann Johnsrud bor i en av bygningene, og han er stadig på tilsynsrunder med hunden sin. Mens Kari og Anna fortsatt er inne i den ene brakka, kommer han i deres retning. Kvinnene oppdager at han er i farta og smetter ut av vinduet som står åpent. De drar umiddelbart hjem. Ingrid har ikke kommet så langt med hagestolene som hun bærer på, og velger å sette dem igjen langs vegen.
Johnsrud oppdager fort at det har vært uvedkommende i brakka. Kanskje ser han kvinnene forsvinne. Noen av barna er igjen på stedet. Han spør dem ut, og får etter hvert vite hvem som har vært på ferde. Slik plyndring tas på alvor, og oppsynsmannen kontakter lensmann Follestad. Det blir levert anmeldelse, og det foretas husransakelser.
Det som har skjedd på Starum denne dagen skal få alvorlige konsekvenser. Også flere andre blir tatt for å ha stjålet fra militærleiren, men alle mener de ikke har gjort noe galt.
Historien fortsetter i del 2 av artikkelen.
