Den gode, gamle bygdesmeden måtte være tusenkunstner. Rundt på Toten var det mange av dem den gangen det kostet 80 øre å få skodd en hest.
Smeden måtte være allsidig. Det var både små og store oppdrag, alt for at samfunnet skulle gå rundt.
Blar du opp i Totens bygdebok, finner du listet opp en rekke smeder. Ved folketellingen i 1801 var det 10 smeder på Toten, altså folk som drev med dette yrket på heltid. I tillegg kom alle gardssmiene. Det var gjerne husmenn som tok smedjobben på garden i det daglige, men det fantes altså en del smeder som vi i dag ville kalle spesialister.
Lettjente penger
Vi skal høre litt om livshistorien til en av smedene. Anders Andersen var født på Tandbergsbakken i 1881. Han vokste opp i området ved Tandberg på Bilitt. Bilitt Brænderi ble offisielt stiftet i 1846, og produksjonen kom i gang i 1850. Det ga blomstring og arbeidsplasser, og rundt Bilitt var det mange som etter hvert livnærte seg takket være brenneriet.
Da Anders var 13 år gammel, ble han sendt for å kjøpe brennevin til bestefaren. Han fikk med seg fem kroner, og beskjed om å kjøpe fem liter brennevin. Ble det penger igjen, skulle han få beholde resten. Hele 57 øre kunne 13-åringen ta som fortjeneste.
I et intervju med Hamar Arbeiderblad i 1959 forteller han om dette. Trolig var det morfaren Anders Olsen han skulle handle for, for her skulle det være feiring for et jaktlag. Anders Olsen er oppført som jeger av yrke i kirkebøkene. Men det var heller sjelden at ungdommen kom så lett til penger, det skulle arbeides for hvert øre.
Ble smedlærling
I 1897 var det nok en spent unggutt fra Bilitt som satset på smedyrket. For smeder tjente ganske godt, og hadde du håndlaget, var det nok å gjøre.
16 år gammel begynte han i lære hos en hovsmed i området. Dermed fikk han være med rundt på gardene og sko hester, og det var sikkert nok av annet smedarbeid også.
– Læreguttlønnen var 20 øre dagen og kosten, og det var bra betaling, fortalte Andersen i intervjuet med Hamar Arbeiderblad.
Som utlært smed tjente han 2,50 om dagen, og det var god lønn, hvis en for eksempel sammenligner med hva folk i jordbruket tjente. I intervjuet forteller han at det i 1904 kostet 80 øre å få skodd en hest.
På vognfabrikken
Etter å ha vært med hovsmeden rundt, begynte den unge smedsvennen i fast arbeid ikke langt fra hjemmet. Da fikk han nemlig arbeid hos vognfabrikant Petter Hammerstad på Bilitt. Allerede i 1892 hadde Hammerstad etablert smie med vognproduksjon der, og hadde vognfabrikant som yrkestittel.
Hammerstad var født på Storhaugen ved Hammerstad. Da han etablerte fabrikkvirksomheten på Bilitt var han bare 21 år gammel, men hadde allerede mye erfaring. Han hadde nemlig gått tre år i lære hos Even Smestad, vært maskinpasser ved Nittedals Krudtverk og maskinist ved Solistrand Bryggeri i Horten. Dessuten hadde han vært innom Hunton Bruk på Gjøvik, etablert i 1889, som reparatør. I tillegg hadde han rukket innom Niagara Akselfabrikk på Lillehammer, og hadde nok gode forutsetninger for å lage vogner.
Fra meieri til vogner
Anders Andersen fortalte i 1959 at et par førsteklasses karjolhjul rett etter århundreskiftet kostet 10 kroner. Bestilte du en hel karjol, måtte du ut med 145 kroner. Skulle du få laget noe så flott som ei trille, måtte du ut med opptil 280 kroner.
I seks år drev Anders hos vognfabrikanten. Der ble det laget triller, karjoler og reisekjerrer.
I dag er det vel de færreste som kjenner til vognfabrikken. Petter Hammerstad overtok lokalene etter det nedlagte Bilit Meieri. For Bilitt hadde sitt eget meieri, i likhet med svært mange andre steder på Toten. Det var i drift fra 1874 til 1891. Da ble melkefabrikken på Kapp etablert, og småmeieriene nedlagt. Dermed ble det ledige lokaler til vognfabrikanten.
Rusler du en tur på Bilitt, er det ingen spor å se verken etter meieri eller vognfabrikk. Bygningen lå i den lille trekanten mellom Bilittvegen og Smitborgvegen. Her står det i dag et eldre uthus, omtrent på plassen der det i sin tid ble håndtert melk og senere produsert vogner.
I dag eies den lille tomta av Østre Toten boligstiftelse. Vegkrysset er lagt litt om, viser gamle flyfotos, så i dag er det bare igjen en liten bit av tomta. Her ble også Risegården bygd, med fire leiligheter, men bygningen brant på begynnelsen av 1980-tallet. Den ble også kalt Hammerstadgården.
Bilen overtok
Vognfabrikken var i drift i mange år. I 1920-årene ble det imidlertid endringer. Den moderne tid kom også til Bilitt. Bilen begynte å bli en hard konkurrent til hest og vogn, og pågangen etter hestevogner var ikke så stor som før. Hammerstad fortsatte sin smedvirksomhet, men måtte legge om til å lage finere ting som golvlamper og peiseskjermer. Så sent som i 1934 tituleres han fortsatt vognfabrikant.
Følger vi smed Andersen videre fra vognfabrikken på Bilitt, så tar han seg ut i verden etter å ha giftet seg med Othilie Fjeldstad i Hoff kirke i 1905. I et års tid arbeidet han på Gjøvik Jernstøperi, så leide han ei smie på Toten og drev med reparasjoner og skoing av hester en stund. I 1908 flyttet familien til Moelv, der Moelven Cellulosefabrikk var etablert året før. Her trengte de en smed. Der ble han bare en stund. Turen gikk videre til Øyer, før familien Andersen kom tilbake og slo seg ned i Moelv for godt i 1914. Fra 1916 til 1933 var han verksmester på fabrikken der.
Lagde egne motorer
Anders smed hadde nok lært faget ordentlig hjemme på Toten, og var utvilsomt flink med hendene. I tillegg til den faste jobben hadde han sitt eget verksted og smie, der han begynt han å bygge motorbåter og bensinmotorer. Det krevde presisjon. Da han sluttet i jobben på Moelven Cellulosefabrikk, ble han sin egen sjef.
– Det var dårlige tider da jeg begynte for meg selv i 1933, og jeg angret nesten på det skrittet jeg hadde tatt, fortalte Andersen i intervjuet med Hamar Arbeiderblad.
– Det var lite penger blant folk, og det var lite eller ingen ting med arbeid. Men så var det at jeg konstruerte en dobbeltard for potetsetting, og det var en artikkel som viste seg å slå an. I mange år hadde jeg stort salg av denne arden, og jeg laget hundrevis av dem, forteller han.
Under krigen drev han blant annet med produksjon av sukkersakser. Det ble da en stor nødvendighetsartikkel, og saksa ble laget i store mengder.
Smeden pensjonerte seg i 1949, og overlot virksomheten til sønnen Thorolf. Da var smedkunnskapene fra Toten videreført til en verdig arvtager. Anders Andersen døde i 1962.
Artikkelen ble første gang publisert i Totens Blad 11. april 2017
