Stående applaus og stillferdig musikk som dundret i veggene. Det er fasiten etter lørdagens konsert med Maj Britt Andersen og Lars Saabye Christensen. De som ikke var på «Et stille sted», gikk virkelig glipp av noe.
Nå burde det ikke være noe overraskelse, dette. Maj Britt Andersen synger så vakkert, og Lars Saabye Christensen skriver minst like vakkert. Når man så tilsetter et knippe musikere av ypperste klasse, må det bare bli bra. En halvfylt sal i Østre Toten kulturhus fikk oppleve en utrolig flott åpning av Totn litt’raturfestival. Her skulle flere vært.
Maj Britt selv var nok litt rørt over å komme hjem til Skreia med en sjelden kombinasjon av musikk og lyrikk. I salen satt søskenbarn, tremenninger, skolevenner og kjentfolk. Og noen til.
– Jeg tror at hvis Anka på Stange skole hadde sagt til meg at jeg skulle stå her med Lars Saabye Christensen en gang, så hadde jeg blitt litt nervøs, sa Maj Britt, med referanse til sin gamle lærerinne.
Familiesterkt
Nå var ikke Maj Britt eneste representant for familien på scena. Ektemannen Geir Holmsen har skrevet musikken og lekte fram avansert godlyd på sin kontrabass. Og datteren deres, Daniela Reyes, imponerte like mye på sitt akkordeon.
– Når jeg står her med Daniela på scena på Skreia, tenker jeg at dette skulle faren min ha fått opplevd. Det var han som fikk henne til å fatte interesse for trekkspill, sa Maj Britt Andersen. Hennes far, Reidar Andersen, var selv en meget habil trekkspiller. Han gikk bort i 2002.
Saabye Christensens tekster, både i sangene og det han selv framførte fra krakken ved siden av Maj Britt, er varme, humoristiske, melankolske og alvorlige. Musikkfølget totalt sett var i en klasse vi sjelden opplever. Frida Fredrikke Waaler Wærvågen på cello, Ivar Anton Waagaard på piano og Christian Krogvold Lundqvist på perkusjon fortjener også bare de beste terningkastene.
Bokmål og totning
Maj Britt Andersen er liksom blitt hele Norges totendame som alltid synger på dialekt, og helst for barna. I forbindelse med utgivelsen av albumet «Et stille sted», måtte hun ta et valg. For hun fant ut at Saabye Christensens voksne tekster oversatt til totning hørtes mest ut som en versjon av «Maj Britt synger Prøysen». Derfor synger hun tekstene på bokmål.
Da konserten gikk mot slutten, var ikke Skreia-publikummet særlig innstilt på å gå hjem. Stående og langvarig applaus utløste et ekstranummer. Da klarte ikke Maj Britt å dy seg, hun valgte å framføre «Fin floke» på totning. Hørt med helt objektive totenører, var det også langt mer enn greit. Rett og slett like nydelig.
Så leide Maj Britt med seg Lars ut av scenen til et stille sted, mens hun overlot til publikum å synge ferdig sangen. Helt fint, det også.
