Kommentar: Fredag 15. november er et vendepunkt. En 15-åring er bisatt, og familie og venner har vært samlet for å ta farvel med et ungt liv som ble stoppet i startgropa. Før dette har det vært uker med uvisshet, som endte med at «Kapp-saken» fikk det verst tenkelige utfall.
Det gjør inntrykk å se menneskemengden samlet i sorg, uniformslua fra skolekorpset og de siste hilsningene fra de nærmeste. Selv for oss som ikke er tett på, gjør det vondt. For de nærmeste må smerten være ubeskrivelig.
En verdig seremoni i en kirke som gjennom generasjoner har vært et samlingspunkt i sorgen markerer et foreløpig punktum etter en hendelse som har preget Toten i ukevis. Nå handler det om at sår må få gro. Arrene kommer alltid til å være der, en påminnelse om det ufattelige som har skjedd. En lokal familie er rammet. Mens vi andre kan skyve den vonde hendelsen gradvis unna, kommer de hver eneste dag til å få påminnelser om det grusomme som har rammet en av deres aller nærmeste. Vi har tidligere skrevet at det kom til å bli tung høst på Toten. Det kommer en ny vår, der naturen kaster av seg det som har vært, og det meste starter på nytt. Høstens dunkle farger bytter plass med grønne og friske skudd. Det er fint å tenke på, men for noen blir det en fattig trøst.
Vi vet at mange har gjort sitt beste for å ta vare på familiemedlemmene. Vi kan bare forestille oss hvordan det har vært å leve i et lite lokalsamfunn for de nærmeste. Om mange har delt ut varme klemmer og omfavnelser, er det også mange som har sendt lange blikk etter dem. Tro ikke at de ikke har merket det.
Dessverre har vi her på Østre Toten hatt flere tragiske hendelser med vold og brå død i løpet av de siste ti årene. Vi har derfor sett at lokalsamfunnet har ressurser og raust med hjertevarme. Nå må det mobiliseres for fullt igjen, det er mennesker rundt oss som trenger det. Bruk energien på medmenneskelighet, ikke på krasse Facebook-kommentarer og de lange blikkene.
Etter hvert kommer det en rettsrunde med mange tunge detaljer som kommer til å åpne sårene på nytt. Før det skjer, må alle få lov til å puste ut litt og bearbeide inntrykkene.