I desember 1949 kom det en utmagret pjokk inn på Gile. Seksåringen ble sendt fra et krigsherjet Tyskland til Toten sammen med 49 andre barn.
Over 70.000 tyske barn ble sendt til Norge og Sverige for å komme seg. I Tyskland sto det ikke bra til, og det var mangel på mat.
–Det er blitt fortalt at jeg veide under 15 kilo, fullt påkledd, forteller Hans Lass (76).
– Du var tynn og bleik, bekrefter Peder Gihle (78). Han var rundt ni år gammel da guttungen kom tuslende inn, iført en slags frakk som Peder aldri hadde sett maken til.
Har holdt kontakt
Dette var altså i 1949, men det er fortsatt god kontakt mellom Peder og «lillebror». For Hans kom tilbake til Gile flere ganger opp gjennom 50-årene.
– Mor Alette kunne tysk, så hun skrev brev med moren til Hans i Tyskland, forteller Peder Gihle.
– Moren min var ikke frisk, forteller Hans, som ble tatt i mot med åpne armer på Gile for 70 år siden. Der var det en stor barneflokk fra før, med fem barn. Flere generasjoner bodde sammen på garden. Det var ganske annerledes enn hjemme i Tyskland, der det bare var ham og moren. Oppholdet i Norge gjorde ham godt. Etter den første turen, på vinteren, ble det flere sommere på Kraby. Der deltok Hans i forskjellig arbeid sammen med de andre barna.
– Jeg husker at vi drev med luking, forteller Hans Lass. Og Hans husker godt hva Peder gjorde første gangen han kom inn på Gile.
– Du satt med lekser, sier han.
Besøkte kjente på Toten
Hans Lass ble i Tyskland til han fikk tatt artium. Etter hvert ble det studier, og ikke minst begynte han å synge i kor. Det var et kor som turnerte over hele verden.
– Det ga meg veldig mye, horisonten ble større, sier han, og nevner på turer som gjorde inntrykk, blant annet i Asia. Den ene turen med koret gikk til Norge i 1963. Da sørget han for å få litt ekstra tid, slik at han kunne besøke kjente på Toten.
Lass studerte teologi, og ble ordinert til prest i Sverige. Han kunne jo norsk, men fikk beskjed om å lære seg å snakke ordentlig svensk i nabolandet. Etter hvert dro han tilbake til Tyskland, men flyttet tilbake til Sverige for godt i 1988. Der var han blant annet prest i Karlstads stift i en årrekke.
– Jeg fant ut at Tyskland ikke var det rette stedet for meg, det var så mye som var forandret, forteller Lass.
Lass og kona bor i Uppsala, og selv er han pensjonist. De siste to ukene har han vært på besøk på Toten.
Dialektforbedring
– Du må jo fortelle at du drev med elgjakt i 20 år, det er det ikke mange prester som har gjort, tipper jeg, sier Peder Gihle.
– Nei, jeg har også pensjonert meg fra elgjakt, ler Lass.
Siden 1949 har de hele tida hatt kontakt, men med litt ujevne mellomrom. Likevel har det hele tida vært en form for kontakt.
– Nå sa jeg til Peder at jeg måtte tilbake til Toten en tur, for å få frisket opp dialekten min, smiler Hans Lass.
