I seks år sto Guro Nyhus utenfor arbeidslivet. Vegen tilbake ble gründertilværelse med eget gartnerforetak. I sitt tredje år har hun ennå ikke hatt en sykedag.
– Da jeg startet opp for tre år siden var tanken en 60 prosent stilling, nå er det bortimot det dobbelte, smiler gartnergründer Guro Nyhus. Totens Blad møter skreiakvinnen bosatt i Kolbu på Peder Balke-senteret, hvor hun har ansvaret for hagestellet. Det er fire år siden hun begynte her i praksis hos Odd Stensrud ved Kapphøgda Gartneri, mens hun tok gartnerutdanninga på Vea. Det endte med at hun fikk tilbud om å overta da mentor «Oddemann», som hun kaller ham, skulle gi seg. I tillegg til hagestellet på Peder Balke-senteret og prestgardshagen på Hoff, fikk hun også avtalene for gravstell, både privat liste og avtaler gjennom kirkevergens fond/legat i Østre Toten.
Det var ikke fritt for at de grønne fingrene skalv litt da den nyutdannede gartneren skulle sette i gang med enkeltmannsforetaket Gartner Nyhus. Usikkerheten var stor og selvtilliten lav etter seks år med helseutfordringer som hadde holdt henne utenfor arbeidslivet. Guro hadde opplevd en skikkelig bråstopp. Det første året var hun sengeliggende med flatt batteri, etterfulgt av ytterligere tre år med svært lite energi. Hun ble etterhvert bedre, men batterikapasiteten var fortsatt variabel og uforutsigbar.
– Det å skulle søke en fast stilling et sted var vanskelig, da jeg var redd for at jeg ikke kom til å fungere. Ved å starte mitt eget foretak kunne jeg i større grad styre dagene mine selv og tilpasse når det kom dårlige dager, forteller hun. Det ble altså ingen deltidsjobb, i stedet ble det fulltidsjobb og vel så det i gjennom hele sommersesongen.
Fikk mye å gjøre
– Det tok jo litt av og har blitt veldig mye, forteller 33-åringen, som har et ønske om at bedriften skal fortsette å vokse og at hun tilby sine tjenester til flere, også i Vestre Toten. – Gravstellet er noe jeg setter høyt og det er veldig viktig for meg. Det betyr så mye for hver enkelt kunde, sier Guro. Også innen skjøtsel av private hager opplever hun en økende oppdragsmengde.
– En grunn er eldre generasjoner som både skal og ønsker å bo hjemme lengre. Flere vil heller kjøpe hjelp med hagestellet enn å flytte til ei leilighet. Det er nok også flere som har økonomi til å kjøpe tjenestene. Jeg har fått høre argumentet «hvorfor kan ikke jeg ha gartner når andre har vaskehjelp», forteller Guro. Hun håper å kunne ansette folk og gi arbeid til flere etter hvert. Med egen livserfaring vil hun gjerne bidra til å gi andre en mulighet til å komme seg tilbake i arbeidslivet.
Vil gi noe tilbake
– Jeg ønsker å gi tilbake. Å stå utenfor arbeidslivet gjør noe med deg, det er nesten så du ikke teller som en enhet. Det er viktig å komme seg ut igjen, bli møtt og respektert, sier Guro.
– Men, hvordan har det gått med helsa di?
– Jeg har ikke vært borte fra jobb en eneste dag disse tre årene, og jeg tar ofte meg selv i å sitte å smile for meg selv på veg til jobb. Jeg elsker det jeg driver med og har funnet det rette for meg. Ansvaret som følger med føles ikke som et press og det er viktig. Jeg har jo visst at jeg likte fysisk arbeid og å være ute, men var nok ikke klar over at det var så viktig, sier Guro. I «ferietida» i vinterhalvåret er hun på vikarliste som assistent på skoler.
