Moderne teknologi har avslørt et langhus på Gile på Østre Toten. Det anslås til å være mellom 1.000 og 2.000 år gammelt, og er et svært spennende funn.
Teknologien er den samme som gjorde at Jellestadskipet ble funnet i Østfold i 2108. – Det å finne langhus i Norge er ikke uvanlig. Alle eldre garder hadde langhus, det var slik man bygde i jernalderen. Men det er bare andre gang vi finner et bevart langhus her på Toten. Og det som er spesielt her, er jo at det er funnet med georadar, sier arkeolog Irene Skauen Sandodden fra Oppland fylkeskommune.
Oppland fylkeskommune fikk i april Norsk institutt for kulturminneforskning til å søke over 10 hektar av jordene på garden. En ATV kjørte på jordene og sendte radarsignaler ned i bakken. Det avslørte at det befant seg svært interessante ting i jorda. Prøvegraving ut fra disse resultatene avslørte nylig et langhus fra jernalderen, det er rundt 30 meter langt og 10 meter bredt. – Vi valgte Gile fordi det her er gjort mange metalldetektorfunn og det er kjent at det er mange gravhauger på garden, sier Irene Skauen Sandodden. Hun legger til at det også var viktig at grunneierne var så positive helt fra starten.
På to og en halv dag kunne georadaren komme opp med en rekke interessante funn etter å ha kjørt over området. Skulle arkeologene gravd sjakter for å lete manuelt, ville det tatt svært lang tid.
Signaler ned i bakken
Georadaren kan sammenlignes med et ekkolodd som sender et signal ned i bakken og får en refleks tilbake. Basert på dette, kan arkeologene kartlegge områder som skiller seg ut. Spenningen var stor da resultatene fra Gile på Kraby kom tilbake, for her avtegnet det seg interessante mønstre. Bekreftelsen kom da arkeologene begynte å grave på de riktige stedene, ut fra GPS-posisjonering. Det dukket opp strukturer og stolpehull som avslørte at det virkelig dreide seg om et langhus.
Et høvdingsete
Nå var det altså ingen tilfeldighet at utprøvingen av teknologien ble gjort på Gile, for her var det potensial. Garden nevnes første gang på 1430-tallet av Aslak Bolt, med skriveformen Geilom. Gjennom mange år er det gjort funn på jordene rundt på garden. Det eldste kjente gjenstandsfunnet der er en fibula fra romersk jernalder, det vil si perioden fra 0-400 e. Kr. To kokegroper datert til førromersk jernalder viser at det har vært aktivitet her også tidligere. Rundt 90 gravhauger fra jernalderen er kartlagt på Gile. Noen av disse er såkalte storhauger, det vil si gravhauger som kan knyttes til mektige høvdinger. Arkeologiske undersøkelser i perioden 1920 til 1950 viser at Gile må ha hatt en særstilling i totenområdet i jernalderen. Her kan det ha vært et høvdingsete i lang tid.
Gilekvinnen
Gjennom årene har det blitt gjort en lang rekke funn på garden. I en grav lå den såkalte «Gilekvinnen», med det som vi i dag kjenner som Gile-berlokken, et hengesmykke i gull med filigransarbeid. I graven lå det også en nøkkel, noe som indikerer at hun var husfrue.
Tidligere eier på Gile, Peder Gihle, synes det er spennende med nye funn på gården. – Jeg er jo vokst opp i historiske omgivelser. Her er det mange gravhauger og 20 av dem er åpnet. Resten ligger der med sine hemmeligheter, sier han. Garden Gile eies i dag av Eva Cecilie Gihle og mannen hennes, Mikkel Johannes Bakkegård.
De siste års søking med metallsøkere har gitt mange funn, blant annet er det blitt utført en stordugnad med metallsøking på Gile.
Også i 2013 fant arkeologene restene av et langhus på Østre Toten. I Totenvika var det sjakting i forbindelse med utbygging av fylkesveg 33 som avslørte det første langhuset noen gang funnet på Toten. Huset på Gile ble dermed en god nummer to, men altså funnet på en langt enklere måte.
