35 dager etter drapet på Kapp er det besluttet å trappe ned aktiviteten til kriseteamet i Østre Toten kommune. Samtidig er det mange kommuner som ønsker å vite hvordan teamet har jobbet.
Østre Toten kommune satte umiddelbart krisestab etter den tragiske hendelsen på Kapp for snart seks uker siden der en 15-åring ble funnet livstruende skadet og senere gikk bort.
Kommunens kriseteam ble varslet og satt i sving. Nå er det besluttet å trappe ned aktiviteten til kriseteamet.
– Kriseteamet vil ikke lenger være så operativt at hvem som helst kan kontakte oss. Vi oppfordrer folk til å bruke de linjene som er. Da er det i hovedsak fastlege man bør kontakte hvis man går med noe som er ubearbeidet og trenger videre oppfølging, sier rådmann Aslaug Dæhlen og leder i kriseteamet Gry Hege Strandbakke.
Henvendelser fra lag og foreninger
Strandbakke forteller om mange henvendelser, men at teamets viktigste rolle har hele tiden vært å ivareta de nærmest berørte.
– Men når det er en så alvorlig sak i et lite samfunn, berører det veldig mange. Og det er en del som har hatt behov for oppfølging. Personer som ikke er av de nærmeste. Det er hele skoleklasser, det er venner, det er perifer familie. I hovedsak har vi vært ute og jobbet, men vi har også hatt noen treffpunkt inne på rådhuset. Vi har også vært ganske aktivt deltakende i de to fellesmarkeringene som har vært; den åpne dagen på mjølkefabrikken på Kapp og åpen kirke på Hoff, forteller hun.
Det er svært sjelden kriseteamet i kommunen legger ut et telefonnummer som innbyggerne kan benytte. Denne gangen ble det gjort et unntak. Bakgrunnen var naturligvis Kapp-sakens omfang.
– En del av henvendelsene har vært knyttet til veiledning på telefon. Blant annet til lag, foreninger og enkeltpersoner, som har hatt behov for råd og tips om hvordan man kan bearbeide sorgen, forteller Strandbakke.
Kontaktet av andre kommuner
Selv om kriseteamet nå reduserer aktiviteten, er det fortsatt oppgaver i forbindelse med tragedien på Kapp.
– Vi vil bruke tid på personer vi mener trenger ekstra oppfølging. Det er også viktig at vi ikke avslutter før vi har sjekket at folk har kommet videre i systemet, sier Strandbakke.
Hun mener kommunen har håndtert den vanskelige tiden etter tragedien på Kapp på en god måte. Det samme mener rådmannen. – Når først noe så forferdelig skjedde, så synes jeg vi har klart å følge opp på en god måte, og at vi har gjort det som forventes av oss, sier Dæhlen.
– Vi har lært utrolig mye. Kriseteamet i kommunen har vært ganske stabilt over langt tid, så vi følte at vi kjente hverandre godt før tragedien skjedde. Nå har vi blitt enda bedre kjent og lært mye. Både personlig og som organisasjon. Vi har også blitt kontaktet av andre kommuner som gjerne vil høre om våre erfaringer og hva som er suksesskriterier, sier Strandbakke og legger til:
– Vi har en oppfattelse av at mange synes vi har jobbet godt. Samtidig er det alltid sånn at noen føler at de ikke har fått den hjelpen de skal ha. Det kan være fordi vi ikke har fanget dem opp, eller at de ikke selv har gitt beskjed om at de har behov. Og for denne gruppen er det viktig å ta kontakt med fastlegen.
Lange dager
Saken på Kapp har rammet og påvirket mange. Gry Hege Strandbakke innrømmer at også medlemmene i kriseteamet har hatt tøffe dager.
– Vi har jobbet veldig mye, og vi har vært veldig tilgjengelige for folk. I denne perioden som har vært nå, har vi følt at vi har vært på jobb nesten døgnet rundt. Men vi har hatt veldig god oppfølging fra arbeidsgiver. Vi har også god debrifing i teamet. I tillegg har vi hatt litt bistand fra RVTS Øst (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). De har veiledet oss underveis, og vi skal fortsatt han litt veiledning med dem. Sånn sett opplever vi at teamet er godt ivaretatt, forteller Strandbakke.
