Kommentar: Voldshendelsen på Kapp gjør noe med oss alle. Det som har skjedd er sjokkerende og usigelig trist. Så mange er berørt, så mange har det forferdelig. En familie er rammet på en grusom måte, men hele lokalsamfunnet har det vondt. Ikke minst jevnaldrende av den som er livstruende skadet, ungdom som fra før er i en sårbar alder. Det oppstår umiddelbart et behov for å vite, men også for å forstå.
Dessverre finnes det ikke logiske forklaringer når noe slikt skjer. Vi kan forsøke å forstå, men det meningsløse lar seg bare ikke forstå. Så hva skal vi gjøre? Vi kan være lei oss, vi kan være sinte. Samtidig må vi ikke gjøre situasjonen enda verre enn den er. Rundt oss har vi mennesker som er direkte berørt, og de har det så veldig vondt nå.
Smerten trenger å behandles med oppriktig dialog, ikke med spredning av halvsannheter. La politiet finne ut av hva som har skjedd, la etterforskerne ta seg av vitneavhør og forklaringer. La domstolen ta seg av domsavsigelsen når den tid kommer. Tenk på familiemedlemmene, de trenger alle lokalsamfunnets støtte.
Det er nå vi skal vise hva som bor i oss totninger, hva vi kan bidra med av hjertevarme og forståelse. Hold rundt hverandre, tørk noen tårer sammen. Tenn et lys, sett et hjerte på Facebook eller noe annet som føles riktig for deg. Vi må ta vare på hverandre.
Dette blir en tung høst på Toten, men sammen er vi sterkere enn vi kanskje hadde trodd.
