Selv om det var tomt for pakker under treet, lå en uåpnet musikals presang fra Hoff Korforening og ventet på oss til «Midt i jula».
For det var virkelig en rikt sammensatt gaveutpakning en fullsatt Hoff kirke fikk overvære denne fjerdedagsettermiddagen. Konsertens første nummer var Trygve Hoffs «Nordnorsk Julesalme» i et arrangement av korets dirigent Sindre Hovland. Denne salmen har for lengst blitt en nasjonalskatt, og her fikk koret vist sine kvaliteter fra første stund med homogene stemmegrupper og god formidling. Hovlands spennende arrangement bød på både mektige og vare stemninger, noe som også må sies å kjennetegne konserten som helhet.
Gode musikalske venner
Korforeningen hadde invitert med tre strykere på fiolin, bratsj og cello, samt Eivind Hovland på perkusjon. Sammen med koret, bidro disse dyktige musikerne sterkt til kveldens julemagi gjennom vekslende klangbilder og uttrykk. Og når det hele ble toppet med et solistektepar, sopranen Siri Kval Ødegård og tenoren Ole Morten Velde, sto høydepunktene rett og slett i kø.
Med influensa i kroppen og gitaren på magen leverte Velde en nydelig versjon av «What child is this» i finstemt samspill med instrumentalistene. Vi skulle gjerne hørt mer av Velde, men naturlig nok måtte han overlate de mest krevende solopartiene til sin kone denne gangen, så sopransolisten fikk en svært aktiv «dag på jobben». Hennes stemme og sceneutstråling var som alltid imponerende og betagende, og det ble en mektig opplevelse å høre henne sammen med et opplagt kor i tolkning av «King All-Glorious».
Stor variasjon
Etter et slik storslått nummer var det godt å lande i Andersson & Ulvaeus’ kjente musikalske landskap i «Vinterhamn». En flott kontrast og ei nydelig låt som kledde solist Kjersti Kval svært godt. Hele konsertprogrammet balanserte fint mellom de tradisjonelle julesalmene i kjent tonedrakt og nye opplevelser i form av sangvalg eller arrangement. Av alle de musikalske gavene, ble «Jul, jul, strålande jul» den som virkelig tok tak i hjerterota for min del, – nært, mykt og vakkert framført.
Et kor i utvikling
Det ligger mye bevisst arbeid fra dirigent og ivrige amatørsangere for å presentere musikk på det nivået vi fikk høre denne fjerdedagen. At koret utfordres til å strekke seg, kom tydelig fram i blant annet store temposkift i «Jeg synger julekvad», men dette gikk noen ganger ut over koristenes evne til å sluttføre fraseringer på en god måte. Koret fortjener også honnør for å gi seg i kast med «Deilig er jorden» i Frode Fjellheims umiskjennelige drakt. Om jeg skulle driste meg til en liten romjulsdrøm for 2020, vil den være at koret legger ned permene og virkelig gir seg hen til joiken i stedet for å lese noter. Det ville gi framføringen enda bedre jording. Men for all del, generelt er det bare å bøye seg i støvet for hva Hoff Korforening presterer. I tillegg begeistret Hovland denne anmelderen med sin musikantiske måte å akkompagnere koret på.
Romjulsdrøm
Det er kanskje optimistisk å allerede nå ønske seg en ny julekonsert om et år, men flere hint fra kveldens konferansier og publikums rungende applaus, gjør at vi bør sette av fjerdedag jul i 2020 for sikkerhets skyld. Om så, bør koret reengasjere sine musikalske venner og selvsagt også lydmann Ragnar Nedregaard, som gjorde en veldig god jobb og mottok velfortjent ros og applaus.