Einadagene var på rett spor også denne gangen

I helga skjedde det utrolig mye på Eina, men det kan trygt slås fast at jernbanens betydning ble grundig dokumentert. For eksempel ved Jan-Ola Fagerströms detaljerte modell av Eina sentrum.

Det var så mangt å se på fra fredag til søndag, men vi våger å påstå at Fagerströms store modell av Eina stasjon og sentrumsområdet var noe av det mest populære. Folk strakte fram mobilen og tok bilder av sine egne hus.

– Så langt har det gått med 3.200 arbeidstimer, men modellen er langt fra ferdig, betror 77-åringen oss. Han har hatt travle dager den siste tida, ettersom han hadde lovet å stille ut på Einadagene.
Dette er hans fjerde modell, og egentlig har han bestemt seg for å runde av karrieren som modellbygger. Likevel ble det for fristende å skape Eina av tannpirkere, papp og alt annet han måtte ha for hånden.
Bare gatelysene i sentrumsområdet er en imponerende studie i seg selv. Lagd av tannpirkere, med innlagt lys på hvert enkelt punkt. Lyslenker fra Nille kan brukes til så mangt.

Togene ruller

– Jeg har studert kart og flyfoto, i tillegg har jeg jo måttet finne ut hvilken farge folk på Eina har på husene sine, sier Fagerström, som er bosatt i Hunndalen. De yngste lot seg imponere av de veldig tette avgangene fra Eina stasjon, togene rullet i ett sett.

Han forteller at det også har vært mange jernbaneveteraner innom. Modellen hans sjekkes med kritisk blikk. Den har blant annet 20 elektriske penser.

Jernbaneveteraner var det også på venterommet på den ekte stasjonen lørdag. Der var det historietime. Tema var i år jernbanehistorien på Eina, i fjor var det butikkene som fikk en gjennomgang. At folk på Eina interesserer seg for jernbanen, hersker det ikke tvil om. Noen måtte sitte utenfor bygningen.

Fullt på venterommet

– Jeg tror vi kan slå fast at det er lenge siden det var så fullt på venterommet på stasjonen, innledet Leif Arne Sandbekken. Det skjedde etter at Jan Kåre Testad hadde sunget litt Vazelina for bokstavelig talt å slå an tonen for jernbanehistorietimen. Helgas konferansier kan bidra med så mangt.

Sandbekken har tatt ansvaret for å bringe historien fram i lyset på Einadagene. Han innledet med å fortelle litt om forhistorien til det vi i dag kjenner som Gjøvikbanen.

– Egentlig var planen at banen skulle gå til Gjøvik via Østre Toten, men så ble Skreiabanen i stedet en sidebane, sa han. Industrien gjorde at traseen endte i Vestre Toten.

– Så ble det også i sin tid diskutert om jernbanen videre nordover skulle gå på den ene eller andre sida av Mjøsa. De valgte Hamar-sida, sa han.
– Da også, kom det kontant fra en publikummer på venterommet.
Etter innledningen var det fire jernbaneveteraner fra området som fikk fortelle om ei tid der det het NSB og ikke VY. Kunnskapen rundt det viktige knutepunktet Eina var det ingen ting å si på.

Einadagene startet fredag, med Gaute Ormåsen i parken. Der var rundt 300 for å høre på hedmarkingen. Det ble også arrangert pubaften og drive in-kino.

Mange stilte ut

Lørdag var det livat i sentrum, ikke minst med mange utstillere. Her var det mulig å kjøpe, kikke, spise og i det hele tatt kose seg. De yngste kunne også prøvesitte i brannbilen fra Raufoss brann og redning. Været var langt bedre enn forventet. Blant utstillerne fant vi Gunn Smelror fra Teiterud gård. Hun fristet med store, flotte bringebær og egenprodusert honning. Salget så ut til å gå bra.
Kombinasjonen av bikuber og bringebær er perfekt, her er det nytte begge veger.

– Bringebærsesongen er litt sen i år, vi kommer til å ha bær til midten av september. Det blir en god sesong, men det lå jo masse snø her til langt på våren. Dermed ble det meste litt sent, sier hun. På Teiterud har de egne plukkere, men åpner også for selvplukk etter hvert.
Også søndag var det variert program, blant annet med konserter.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

•