Det går knapt an å putte mer historie i ei lita flaske. Ikke rart folk står på venteliste for å få tak i noen dråper av «Amtmandsaquavit». Bare 672 flasker er tappet.
I lokalene på Ditlevines utsikt er det en spesiell stemning denne kvelden. På bordet står flaskene tett i tett, klare for henting. Toten historielag, Oplandske akevittvenner, Mjøsmuseet og Ditlevines utsikt står bak, men de ante lite om at interessen nærmest skulle eksplodere.
– Nei, dette har tatt av. Vi hadde noen akevitteksperter her fra Kongsberg som fikk smake. De ble veldig begeistret og ville kjøpe, men de må stå på venteliste på lik linje med andre som ikke har forhåndsbestilt, sier Hans Seierstad, leder i historielaget. Det finnes et utall av akevitter på markedet. Men denne er spesiell. Mye av smaken kommer nemlig fra spansk kjørvel, en urt som i dag er svartelistet. Weidemann-familien hadde den opprinnelig i sin urtehage, og i dag finnes den i store mengder på Stenberg.
Frø fra spansk kjørvel
3. juli ble det hentet frø fra spansk kjørvel på Stenberg. Halvor Heuch, mangeårig destillatør for Arcus og regnet som Norges fremste ekspert på akevitt, var selv med på innhøstingen. Et lokalt smakspanel fikk så velge mellom hans tre alternativer, smakssatt med spansk kjørvel, lokal bjørnerot og andre vekster som gir smak. Alle falt for varianten som finnes i de forseggjorte flaskene. Spansk kjørvel har en smak som minner om lakris eller anis. Heuch har allerede signalisert at han kunne tenke seg å bruke den i andre akevitter, og Mjøsmuseet deler gjerne.
– Akevitten er tappet på Atlungstad på Stange, og har ligget på et fat som tilhører Oplandske akevittvenner, forteller Hans Seierstad. Han innrømmer at å drive med produksjon av akevitt ikke er historielagets hovedoppgave, men akkurat dette prosjektet inneholder ikke bare spansk kjørvel, men også store doser lokalhistorie. For flaska er i seg selv historisk. Den er en kopi av en flasketype som ble laget på Gjøvigs Glasværk.
Glassverkskobling
– Originalflaskene ble laget i perioden fra 1807 fram mot rundt 1830, forteller direktør Arne Julsrud Berg i Mjøsmuseet. Etiketten er utformet av designer Aina Griffin, og hun har lagt inn mer lokalhistorie. Det er nemlig brukt mønster fra gamle gjøvikglass. Og amtmannens portrett er også på etiketten. – Amtmann Lauritz Weidemann la ned en stor innsats for bøndene ved at han i 1816 fikk opphevet forbudet mot spritproduksjon. Han så hvilke inntekter de gikk glipp av, poengterer Julsrud Berg når det gjelder den historiske tilknytingen. Amtmannens eget brenneriutstyr finnes bevart på Mjøsmuseet.
Ryktene har gått
Nå er det ikke lov å markedsføre alkohol her til lands. Så den store interessen for de 672 flaskene har kommet litt overraskende på. Ryktene har gått. Produktet finnes ikke i salgshyllene på Vinmonopolet. Lokalt er det bare Ditlevines utsikt som kommer til å servere den for betalende gjester. Lina Dybdal på Ditlevines er kjent for sin bruk av urter, og hun gleder seg stort over det lokalhistoriske produktet som står på bordet. Det gjør også visepresident Annelise Grubben i Oplandske akevittvenner.
– Nå er vi litt stolte. Dette har vært veldig morsomt, sier Grubben.
Hans Seierstad i Toten historielag sier at han ikke kan love at det blir flere sesonger med amtmannsakevitten. Likevel tenker han litt høyt etter hvert som blide totninger kvitterer ut sine bestillinger.
– Hvis vi skal gå videre med dette, hadde det vært veldig moro å dyrke poteter her på Stenberg, og kanskje rodd dem over Mjøsa til Atlungstad, sier han. Akkurat det er foreløpig en annen skål, men tanken får umiddelbart gehør fra de tilstedeværende på amtmannens gamle gård.
