• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold
  • Hopp til bunntekst
logo

Med fokus på godt innhold

  • Nyheter
  • Eavis
  • Min side
  • Bli abonnent
Meny
  • Nyheter
  • Leserbrev
  • Lokalhistorie
  • Mat og drikke
  • Fra fotoarkivet
  • Godt og gammelt
  • Totens Blad Eavis
  • Gjøviks Blad Eavis
  • Besøk vår søsteravis Gjøviks Blad
  • Dødsannonser
Logg inn
  • Bli abonnent
  • Min side
  • Tips oss
  • Redaksjonen
  • Annonsere
  • Kundeservice
LOKALHISTORIE
8 minutter lesetid

Lange kafétradisjoner siden byens barndom

Serveringsdamer på Kafe Fønix en gang rett etter krigen. Fra venstre Gunhild Ulshagen, Jorunn Hansen og Norma, etternavn ukjent. (Ukjent fotograf).
Odd Martin Hesjadalen
Publisert: 21 mai, 2015 15:00
Oppdatert: 05 januar, 2024 17:54
Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Kafeer har alltid vært en viktig sosial del av bybildet i Gjøvik. Bli med på en kulinarisk, historisk byvandring!

Det har vært serveringssteder siden byens barndom i Gjøvik. Kafétilbudet var faktisk større før i tida enn det er i dag. De første serveringsstedene eksisterte allerede før byen ble så stor at den fikk bystatus. Det var de såkalte «bondestuene» hos kjøpmennene H. Skattum og H. B. Falk som etablerte seg i 1850-årene. Her fikk langsveisfarende fra Valdres og andre bygdefolk på bybesøk både overnatting og mat.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kaffistova ble først etablert i Strandgata 28 i 1910, før den flyttet til lokalene i Øvre Torvgate 9 i 1924/25. Opprinnelig startet Kaffistova opp i Strandgata 28 der Parkkaféen lå. Den ble senere kinamatrestauranten China Garden.

Det var fylkeslaget «Uppland» av Noregs Ungdomslag som tok initiativet til å starte kaféen. Den ble raskt et populært samlingsted. Her ble det bare servert nybakte kaker og en variert middagsmeny.
Det har vært flere drivere av kaféen gjennom åra, men de to som holdt ut lengst var Valborg Markeng og Alvilde Hoff, som drev Kaffistova fra 1929 til 1966, i hele 37 år!

Hadde uteservering

Litt lengre bort i Øvre Torvgate lå Samfundskaféen. Hvis en tar med dagens restaurantdrift, Gamletorvet Spiseri, som en direkte videreføring av serveringsstedet, har det vært kafédrift her siden Arbeidersamfundet ble bygd i 1889. Samfundskaféen hadde fra starten en populær uteservering i en idyllisk hage på baksiden, som var et populært møtested.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nærmere vår egen tid hadde Sportklubben sitt faste møte- og samlingssted her.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En annen legendarisk kafé var Kafé Fønix i krysset Nedre Torvgate/ Hunnsvegen 4. Med sin særpregede arkitektur og avrundede hjørne ut mot Fahlstrøms plass, var dette en moderne kafé på 1930-tallet. Den hadde også takterrasse, som var populær på 17. mai og fine sommerdager og kvelder.

Bygget sto ferdig i 1930 og var i flere tiår byens mest populære samlingssted. Blant annet hadde Gjøvik-Lyns spillere sitt faste tilholdssted her, med klubbkasse på veggen utenfor. Den ble dyktig drevet av Leonhard Pedersen. Da den ble nedlagt i 1968, til manges skuffelse, var det Lasse Bruaas som drev stedet.

Tre bunadskledde ansatte på Fønix kafe i et tidstypisk kafeinteriør, fotografert i 1960. Hva damene heter er ikke registrert på Mjøsmuseets arkivkort. (Foto: Mjøsmuseet).
Tre bunadskledde ansatte på Fønix kafe i et tidstypisk kafeinteriør, fotografert i 1960. Hva damene heter er ikke registrert på Mjøsmuseets arkivkort. (Foto: Mjøsmuseet).

Fikk mye mosjon

En som jobbet på Kafé Fønix i ungdommen var Jorunn Andersen, født i 1928. Den gang het hun Hansen til etternavn.

– Jeg jobbet der i cirka tre år som 17-18-åring, like etter krigen. Det var en travel arbeidsplass med mye «flyging» hele dagen. Kjøkkenet var i kjelleren, med matheis opp til første etasje. Så var det opp og ned trappa til takterassen, så vi fikk mye mosjon. Det var jo hit folk kom, forteller hun.

Industrikaféen i Sandsgården i Niels Ødegaards gate 1, tidligere Industrigata 1, ble startet i 1960 og ble raskt omdøpt til «Slurpen» på folkemunne. Kaféen åpnet tidlig, slik at mange arbeidsfolk var innom og drakk sin første slurp med kaffe og leste avisa før de gikk på jobb.

Slurpen ble drevet på tradisjonelt vis og hadde mange faste middagsgjester, med mat som var både rimelig og god. En fast kjerne av kundeklientellet besto av sjåfører og andre ansatte på rutebilstasjonen like ved. Det er nå flere år siden kaféen ble nedlagt.

Det blir for omfattende å ta med alle kaféer som har vært i Gjøvik gjennom årene. I første halvdel av forrige århundre var det langt flere kaféer i sentrum enn i dag. Bare i Nedre og Øvre Torvgate var det til sammen cirka 10 kaféer.

Overnatting også

Storgata var også tett besatt med serveringssteder, der også noen hadde overnattingsmuligheter. De fleste av dem lå i øvre del av gata. Nevnes kan Etnestadkaféen, Oddbergkaféen, Kafé Royal, Augusta Svellets Café og Kindlienkaféen. I alt var det i lang tid omlag ni serveringssteder i Storgata.
Ellers kan nevnes Folkets Hus kafé i Markus Thranes gate, Parkkaféen og Jernbanekaféen i Strandgata som populære spisesteder.

Felles for de fleste av disse var at de ble drevet av kvinner, ofte fra bygdene rundt Gjøvik. Dette var en av de få muligheter kvinner hadde til å drive med inntektsbringende arbeid før i tida.

To damer som drev Kaffistova fra 1929 og helt fram til 1966, Valborg Markeng og Alvilde Hoff.
To damer som drev Kaffistova fra 1929 og helt fram til 1966, Valborg Markeng og Alvilde Hoff. (Foto: Utlånt fra Mjøsmuseet).
Fønix-hjørnet var et fint kjennemerke i Gjøvik i mange tiår, med sin særpregede arkitektur og strategisk beliggenhet på Fahlstrøms plass. (Foto: Mjøsmuseet).
Café Fønix hadde en populær takterrasse der det var kamp om plassene på fine sommerdager og kvelder. Ikke minst på 17. mai etter barnetoget var det rift om å få plass her. (Foto: Mjøsmuseet).
Kafé Royal lå i Storgata 20 som ble åpnet i 1918 på hjørnet av Storgata og Brenneribakken. Den tok også rom til leie i andre etasje. Et fint tidsbilde fra 1920-tallet. (Foto: Mjøsmuseet).
Grand kafé i Hunnsvegen 2, avløste Café Central, som lå i Kauffeldtgården. Den ble åpnet i 1913 og stengte dørene i 1977. (Foto: Mjøsmuseet).
Interiør fra Parkkaféen i Strandgata 28 slik det så ut i 1960 og i flere år framover. Et godt tidsbilde på hvordan mange kaféer var innredet på den tiden. (Foto: Mjøsmuseet).

Historisk kildemateriale: «På kafé i Gjøvik» av Leif Hasselknippe. 
Artikkelen ble første gang publisert i Gjøviks Blad i 2012.

Sentralbord
61 16 87 50
Besøksadresse
Hauggata 6, 2850 Lena
Postadresse
Postboks 4, 2851 Lena
Redaksjonen
post@totens-blad.no
Annonseavdelingen
annonse@totens-blad.no

Ansvarlig redaktør
Jon Olav Andersen
Daglig leder
Morten Linnerud
Markedssjef
Hans Erik Linnerud

Se alle ansatte

Totens Blad arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.
Det er ikke tillatt å kopiere innholdet på dette nettstedet uten avtale med Totens Blad.

Kundeservice
Problemer med levering // Tips oss // Annonsere
Kundesenter // Kontakt oss // Ansatte

Personvernerklæring // Informasjonskapsler // Abonnementsbetingelser

Totens Blad © 2025 · Løsningen er designet og utviklet av Dyplink - dyplink.no