ANNONSE

Fortidas festplass

  • 04 juni 2015
Fortidas festplass

Arkeolog og kulturhistoriker Tom Haraldsen (lys genser) holdt foredrag på toppen ved Skjeppsjøen i 2005. Han punkterte brutalt forestillingen om borgen som borg.

En søndag i september i 2005 var det folkevandring i ulendet øst for Skjeppsjøen.

Knut Erik Landgraff
knuterik@totens-blad.no

Et 60-talls interesserte fant fram til bygdeborgen på toppen av Totenåsen den gangen. Der fikk de høre at borgen neppe var en borg, men muligens bygdas festplass ved sommersolverv. Eller kanskje noe helt annet.
Kulturhistoriker og arkeolog Tom Haraldsen var bare skråsikker på én eneste ting: At alt er usikkert når det gjelder bygdeborger i Norge. Men han argumenterte overbevisende for at de neppe har blitt brukt som festninger og tilfluktssteder i ufredstider. Han hevder at forestillingen om bygdeborger er en romantisk myte. Arkeologen nedklassifiserte uten å nøle forestillingen om landets såkalte bygdeborger fra barske festninger under den urolige folkevandringstida, til et 200 år gammelt amatørarkeologisk og politisk tankegods som stammer fra den gang den unge nasjonen Norge skulle bygge seg egen identitet ved hjelp av rustne sverd og en hop med gravhauger. Men bygdeborgene blir ikke mindre mystiske og spennende av den grunn. Heller ikke «borgen» på toppen av åsen øst for Skjeppsjøen. Tvert i mot.

Tom Haraldsen mener folk kan ha besteget åsen på sammen måten i folkevandringstiden for 1.500 år siden. Rett og slett for å dra på tur sammen. Som en sosial begivenhet, en felles utflukt. Slektsstevne? Men kanskje med religiøst eller seremonielt tilsnitt. Arkeologen tror at borgen kan ha vært et sted hvor slektens, klanens eller bygdas «store far» (eller «store mor»), samlet sine undersåtter til en eller annen årviss markering. For eksempel sommersolverv.
– Men vi vet egentlig ingen ting, understreket Haraldsen. Tankene går uvilkårlig til magiske seremonier og vill dans til fordel for frodige naturkrefter, ofring til glemte himmelguder. Eller seid og pinefulle visjonsvaker, trommende sjamanisme. Eller kanskje totningene rett og slett bevilget seg en solid fyllefest her oppe? Bare for moro skyld, etter slåttonna. En ikke særlig magisk teori, men praktisk begrunnet. Her kunne i hvert fall ikke naboene klage over bråk og leven.
– Noe praktisk tilfluktsted i krig kan dette stedet ikke ha vært, påpekte Tom Haraldsen. Vanskelig tilgjengelig, lang inne på åsen, utsatt for vær og vind. Uten mat og vann, uten dyrefôr. Her kunne ingen holde ut en beleiring særlig lenge.
Murverkene på bygdeborgen må ha vært små og puslete.

– Stedet ligger så langt til skogs at her kan heldigvis ingen påstå at steinmurene har blitt revet og brukt til muring av fjøs og kjellere på garder i nabolaget, triumferte arkeologen. De sparsomme murene på tilsvarende borger nær bygda - det finnes minst ni av dem på Hedemarken - blir nemlig forklart på den måten. «De var mye større før». Det er antagelig bare tull. Han antydet at bygdeborgenes skrøpelige murverk kan ha vært et tegn på at dette var et helt spesielt område. Våger vi tenke oss et «hellig fjell» øst for Skjeppsjøen? Tabu og forbudt område utenom bestemte begivenheter? Tom Haraldsen sa slett ikke akkurat det.

– Vi vet egentlig ingen ting, gjentok fagmannen. Han fortalte at utgraving av tilsvarende bygdeborger knapt har gitt et eneste våpenfunn. Men vevtyngder og andre kvinneredskaper har det faktisk blitt funnet litt av. På borgen øst for Skjeppsjøen er ikke funnet oldsaker i det hele tatt. Arkeologen mener det vil være bortkastet tid å grave her. Mulighetene for funn er nærmest ikke-eksisterende på grunn av de grunne jordsmonnet og den værutsatte beliggenheten. Dermed er det fritt fram for alle slags teorier og spekulasjoner. Og det er minst like artig. Og muligens like verdifullt som tørr og logisk vitenskap.

Artikkelen ble første gang publisert i Totens Blad i 2005.



Print
ANNONSE
Harde dager for tårnmann og prest

Harde dager for tårnmann og prest

Arbeidsdagene på brenneriet kunne være tøffe. Da hjalp det når "Kari" kom fram.
Brændevinsdjevelens tempel

Brændevinsdjevelens tempel

Da brennevinsdjevelen herjet på Starum
Mjøsis til glede og besvær

Mjøsis til glede og besvær

Blir det is på hele Mjøsa denne vinteren? Spørsmålet er alltid aktuelt, og i tidligere tider betydde det mye om isen la seg.
Dagens nyheter 4. januar 1938

Dagens nyheter 4. januar 1938

Nyhetsbildet så kanskje litt annerledes ut i tidligere tider?
Da Rausteinshytta skulle bygges

Da Rausteinshytta skulle bygges

I 1962 ble det jobbet intensivt for å få bygget ei sportshytte på Totenåsen, det vi i dag kjenner som Rausteinshytta.
Lensmannshistorier fra Toten

Lensmannshistorier fra Toten

Lensmannen har vært viktig på Toten gjennom generasjoner. Her er noen lensmannshistorier.
Rassiaen på Starum i 1945

Rassiaen på Starum i 1945

En stor rassia mot tyske internerte soldater på Starum vakte oppsikt i 1945.
Dagboka fra april/mai 1940

Dagboka fra april/mai 1940

John Listerud fra Lena skrev dagbok i de dramatiske aprildagene i 1940.
Velocipedløp til Vardal

Velocipedløp til Vardal

I 1899 vanket det premie til gamle menn som stilte til start på velociped og fullførte på god tid. Kanskje blir du overrasket når du hører hvor gammel eldstemann...
Hvor ble det av Bilitt?

Hvor ble det av Bilitt?

Hvor ble det egentlig av Bilitt? En gang et blomstrende tettsted med mange butikker, postkontor, jernbanestasjon og stor næringsvirksomhet. I 2010 fant du ikke såpass som et skilt som...
Hun fotograferte "alle"

Hun fotograferte "alle"

Mye av Gjøvik-historien er bevart på bilder takket være en driftig dame som litt tilfeldig havnet i yrket som fotograf.
Husker du Røken?

Husker du Røken?

Mange kjente Jac. Røken Ødegaard best som "Totenmarkens far", men han underholdt på mange scener. I NRKs arkiv kan du nå møte Lena-mannen i et populært...
Hverdagsliv på Gjøvik gård

Hverdagsliv på Gjøvik gård

Eggeproduksjon var viktig på Gjøvik gård. I Alf Mjøens tid (1869-1956) var hønene en svært viktig del av livsgrunnlaget.
Storhetstida i Kolbu

Storhetstida i Kolbu

Kolbu sentrum er ikke lenger hva det en gang var - et sted med et blomstrende nærings- og handelsliv. I dag er det lite som minner om storhetstida.
En hilsen fra 1897

En hilsen fra 1897

En julikveld i 1897 satt en soldat på Starum og skrev brev. Lite kunne han vite om at hans skrivetrang denne onsdagskvelden skulle vekke interesse over 100 år etterpå.
RSS
123
Kontakt oss

Sentralbord: 61 16 87 50
Besøksadresse: Hauggata 10, 2850 Lena
Postadresse: Postboks 4, 2851 Lena
Redaksjonen: post@totens-blad.no | Se alle ansatte
Annonseavdelingen: annonse@totens-blad.no | Se alle ansatte


Ansvarlig redaktør: Jon Olav Andersen
Daglig leder: Morten Linnerud
Markedssjef: Hans Erik Linnerud

Totens Blad arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Det er ikke tillatt å kopiere innholdet på dette nettstedet uten avtale med Totens Blad.

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no