ANNONSE

Bot for trav i Storgata

  • 09 juni 2015
Bot for trav i Storgata


Visste du at folk er blitt bøtlagt for å ha kjørt i trav gjennom Storgata i Gjøvik uten bjelle?

Odd Martin Hesjadalen
oddmartin@gjoviks-blad.no

I avdøde Leif Blichfeldts bildearkiv finnes det mange gamle bilder fra Storgata som ikke er så kjente, tatt i alle perioder av byens 150-årige historie.
Der Storgata senere ble sentrumsgata i byen, gikk den såkalte «chausséen» fra Gjøvik brygge til Odnes og Land. Den ble påbegynt i 1854.
I årene før Gjøvik fikk kjøpstadsrettigheter, ble den første reguleringsplanen for byen utarbeidet. I 1857 fikk kaptein Taubøl så i oppdrag å lage det første kartet over Gjøvik. Flere endringer skulle gjøres for å forskjønne byen. Blant annet ble det bestemt å utvide «chausséen» til 24 alen (ca.15 meter) mellom husrekkene. Men ikke alle valgte å følge denne forordningen, selv ikke en som selv var medlem av reguleringskommisjonen. Han valgte å plasserte sitt nye hus i Hunnsvegen 2 på en slik måte at det hindret gateutvidelsen. Derfor ble det vedtatt en avstand på 22 alen mellom Falks og Olsens hus, mens gatebredden lenger oppe skulle være 24 alen.

Men det var ikke mye til bybebyggelse i den nye kjøpstaden i 1861. Det var en spredt og uensartet bebyggelse som ikke lignet mye på et bysentrum.
Da sakfører Hans Sverre Sommerfeldt ble utnevnt til fogd, politimester og magistrat i Gjøvik i 1860, fikk han og familien leilighet i H. Skattums store nybygg øverst i Storgata. I sin første årsberetning skrev han blant annet at «her er det kun en Snees Gaarde af mindre Betydenhet». Han kunne også ha føyd til at det som fantes av gater var to, nemlig «chausséen» (Storgata) og Trondhjemsvegen, som dengang gikk nordover der Hunnsvegen ligger i dag.

Gjøvik var i ordets rette betydning en bygdeby. Gårdsdrift foregikk helt inn mot sentrum. I hver bygård fantes det staller og flere hadde fjøs med hest, gris og ku. Blant annet hadde kjøpmann H. B. Falk flere dyr.
Langs gatene, også i Storgata, var det flere hager med frukttrær, busker og lysthus. Vinterstid kunne ungene både gå på ski og ake kjelke i sentrumsgatene. Hans Mustad fikk til og med bot fordi han hadde kjørt i trav gjennom Storgata uten bjelle på hesten. Omlag 50 beboere i sentrum hadde hest på 1860- og 70-tallet.
Så langt fram i tid som på 1930-tallet gikk kuflokken til H. Skattum gjennom Storgata på veg til og fra beite på Sommerro nedenfor Bondelia. Folk sa at man kunne stille klokka etter kua, fordi den hver ettermiddag kom punktlig ruslende opp Storgata på veg hjem til fjøset i Skattumsgården.

Gatene var i mange tiår i en elendig forfatning. Folk vasset i søle etter regnvær og i gikk i en støvsky i tørkeperioder. Særlig var Storgata i dårlig forfatning. Men etter at den fikk nytt kjøredekke midt i vegen, ble det bedre. Sammen med fortauene ble flere gater utbedret på 1880-tallet og grøfter fylt igjen.
Før jernbanen kom først på 1900-tallet, gikk Storgata helt ned til brygga, med hager og park ned mot mjøsstranda. Men da stasjonsområdet ble bygd og jernbaneskinnene lagt, stengte det byens vakre adkomst til Mjøsa. Samtidig ble de 170.000 kubikk fyllmasse som trengtes til jernbanefyllinga, hentet fra byens mest populære utsiktsted, Kilebanehaugen (kalt Gjøviks Akropolis) og Hoffhaugen.

Går vi fram til tidlig 1960-tall, begynte en sterk økning i biltrafikken i Storgata og sentrumsgatene for øvrig. Dette medførte parkeringsproblemer og kommunen og politiet vurderte å forby parkering på begge sider av Storgata. Dette satte selvfølgelig kjøpmennene seg kraftig imot med den begrunnelse at gata ville bli «helt død». Dermed ble det innført noe mer «lempelige regler». Men særlig blant bilistene var det stor misnøye med de nye parkeringsreglene i byen.
Flere branner har også gjort sitt til at det gamle «bybildet» er forsvunnet. Det bygningene ble erstattet med, har ikke alltid vært vakker arkitektur, men typiske for sin tid.
Kilde: Reidar Mollgard: «På fedres gamle veier».

Denne artikkelen ble første gang publisert i Gjøviks Blad i 2011.
Print
ANNONSE
Harde dager for tårnmann og prest

Harde dager for tårnmann og prest

Arbeidsdagene på brenneriet kunne være tøffe. Da hjalp det når "Kari" kom fram.
Brændevinsdjevelens tempel

Brændevinsdjevelens tempel

Da brennevinsdjevelen herjet på Starum
Mjøsis til glede og besvær

Mjøsis til glede og besvær

Blir det is på hele Mjøsa denne vinteren? Spørsmålet er alltid aktuelt, og i tidligere tider betydde det mye om isen la seg.
Dagens nyheter 4. januar 1938

Dagens nyheter 4. januar 1938

Nyhetsbildet så kanskje litt annerledes ut i tidligere tider?
Da Rausteinshytta skulle bygges

Da Rausteinshytta skulle bygges

I 1962 ble det jobbet intensivt for å få bygget ei sportshytte på Totenåsen, det vi i dag kjenner som Rausteinshytta.
Lensmannshistorier fra Toten

Lensmannshistorier fra Toten

Lensmannen har vært viktig på Toten gjennom generasjoner. Her er noen lensmannshistorier.
Rassiaen på Starum i 1945

Rassiaen på Starum i 1945

En stor rassia mot tyske internerte soldater på Starum vakte oppsikt i 1945.
Dagboka fra april/mai 1940

Dagboka fra april/mai 1940

John Listerud fra Lena skrev dagbok i de dramatiske aprildagene i 1940.
Velocipedløp til Vardal

Velocipedløp til Vardal

I 1899 vanket det premie til gamle menn som stilte til start på velociped og fullførte på god tid. Kanskje blir du overrasket når du hører hvor gammel eldstemann...
Hvor ble det av Bilitt?

Hvor ble det av Bilitt?

Hvor ble det egentlig av Bilitt? En gang et blomstrende tettsted med mange butikker, postkontor, jernbanestasjon og stor næringsvirksomhet. I 2010 fant du ikke såpass som et skilt som...
Hun fotograferte "alle"

Hun fotograferte "alle"

Mye av Gjøvik-historien er bevart på bilder takket være en driftig dame som litt tilfeldig havnet i yrket som fotograf.
Husker du Røken?

Husker du Røken?

Mange kjente Jac. Røken Ødegaard best som "Totenmarkens far", men han underholdt på mange scener. I NRKs arkiv kan du nå møte Lena-mannen i et populært...
Hverdagsliv på Gjøvik gård

Hverdagsliv på Gjøvik gård

Eggeproduksjon var viktig på Gjøvik gård. I Alf Mjøens tid (1869-1956) var hønene en svært viktig del av livsgrunnlaget.
Storhetstida i Kolbu

Storhetstida i Kolbu

Kolbu sentrum er ikke lenger hva det en gang var - et sted med et blomstrende nærings- og handelsliv. I dag er det lite som minner om storhetstida.
En hilsen fra 1897

En hilsen fra 1897

En julikveld i 1897 satt en soldat på Starum og skrev brev. Lite kunne han vite om at hans skrivetrang denne onsdagskvelden skulle vekke interesse over 100 år etterpå.
RSS
123
Kontakt oss

Sentralbord: 61 16 87 50
Besøksadresse: Hauggata 10, 2850 Lena
Postadresse: Postboks 4, 2851 Lena
Redaksjonen: post@totens-blad.no | Se alle ansatte
Annonseavdelingen: annonse@totens-blad.no | Se alle ansatte


Ansvarlig redaktør: Jon Olav Andersen
Daglig leder: Morten Linnerud
Markedssjef: Hans Erik Linnerud

Totens Blad arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Det er ikke tillatt å kopiere innholdet på dette nettstedet uten avtale med Totens Blad.

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no