ANNONSE

Arven etter lensmann Gihle

  • 04 september 2015
Arven etter lensmann Gihle

Arne Julsrud Berg med et tungt og forseggjort munnladningsgevær fra Even Gihles (innfelt) samlinger.

Even Gihle var gardbruker på Dyhren (Dyrin) og lensmann i Østre Toten. Hans store lidenskap var å samle lokalhistoriske gjenstander. Denne artikkelen er fra 2012.

Av Odd Martin Hesjadalen
Even Gihle fattet tidlig interesse for lokalhistorie. Spesielt det man fant av gjenstander i jorda av oldsaker. Han var en amatør, men utviklet en profesjonell holdning til arbeidet, og registrerte alle opplysninger han kunne finne omkring et funn. Hans etter hvert store og allsidige samling, som omfattet alt fra mynter og mineraler til gamle våpen og ulike gjenstander, ble et uvurderlig og solid grunnlag for det som etter hans død skulle bli grunnstammen i museumsdriften på Toten, sier Mjøsmuseets direktør, Arne Julsrud Berg.
Han hadde et musealt blikk på tingene han kom over, noe som gjør samlingen hans betydelig i lokalhistorisk sammenheng, legger Julsrud Berg til. Samlingen var oppe i et antall av 445 ved Gihles død i 1919.

Hans samling kan deles inn i tre grupper; mynter, våpen og «jordfunnede oldsaker», som var hans største interesse. I tillegg samlet han også på frimerker, blomster, insekter, gamle gardsdokumenter og mineraler. Han noterte også ned gamle skikker og overtro.
I tillegg var han friluftsmann, ivrig jeger og en dyktig og populær lensmann. Hans kobling til garden Dyrin oppunder Balke, skjedde gjennom giftemål med søskenbarnet Fredrikke Nilsdatter Dyhren. Hun var datter av eidsvollsmannen Nils Fredriksen Dyhren og Marte Paulsdatter Balke. Kona hadde arverett på garden og her hadde han også sitt lensmannskontor.
Gihle drev også en aukjonsforretning i 15 år sammen med sønnen Even (samme fornavn som faren). Her fikk han god anledning til å se ting han mente burde bevares.

Even Gihle var med da det i 1918 ble nedsatt en komité fra Totens bygdehistorielag som skulle se på muligheten for å opprette et eget bygdemuseum. Dessverre døde han allerede året etter, 66 år gammel. I 1931 tilbød enken etter Even Gihle Toten Museumslag å kjøpe hele samlingen på 445 små og store gjenstander for 20.000 kroner. En betydelig sum den gangen som museumslaget ikke uten videre kunne bla opp. Derfor ble samlingen solgt til Totens Sparebank. – Dette ble blant annet gjort for å sikre økonomien på garden, som på 1930-tallet slet som mange andre, sier Nils Fredrik Dyhren, som er Even Gihles tippoldebarn og eier av garden i dag.

Fem år senere, i 1936, kom det tilbud til museumslaget fra banken om å låne samlingen i fem år, mot å koste forsikringen på den. – Dette tilbudet tok selvfølgelig museumslaget imot med åpne armer, sier Julserud Berg.
Det skulle gå 33 år før saken ble tatt opp igjen. I 1969 foreslo banken at museumslaget kunne få samlingen overdratt vederlagsfritt, mens banken selv beholdt det meste av myntsamlingen, som i dag er i deres eie.

Even Gihles forskjellige samlinger inneholder gjenstander som spenner over et tidsrom på cirka 5.000 år. Alt stammer fra funn her på Toten, enten gjennom gravhauger, jordfunn, privat eie eller skattefunn. – Hans arbeid er av stor betydning for vår forståelse for vår felles fortid her på Toten, sier arkeolog Tom Haraldsen.
Samlingen er i dag arkivert og magasinert i Mjøsmuseets lokaler i Kapp melkefabrikk.
Direktøren har plukket fram noen smakebiter på hva samlingen inneholder.
– Disse to pistolene er fra slutten av 1700-tallet og laget av en dyktig våpensmed i København. De var eid av storbonde Halvor Hoel. Dette er unike og godt bevarte våpen som er et godt eksempel på datidens teknologi, forteller Julsrud Berg.
Et muskedunder eller munnladningsgevær har han også tatt med. Det er fra 1800-tallet.
Gihle likte beste det han kalte «jordfundne oldsaker». En godt bevart stridsøks i jern ble funnet i Totenvika og stammer fra 1200-tallet. En gullring er fra yngre romertid (200-300-tallet), og funnet på garden Evang.
Videre viser han to sølvmynter, en fra 1779 og en fra 1780-tallet. De er begge svenske 1/6-dels riksdalere med påskriften «Gustavus III D.G. REX SVECIAE, FÆDRELANDET».
– Mjøsmuseet har mye å takke Even Gihle for, mener Arne Julsrud Berg.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Totens Blad i desember 2012.

Print
ANNONSE
Harde dager for tårnmann og prest

Harde dager for tårnmann og prest

Arbeidsdagene på brenneriet kunne være tøffe. Da hjalp det når "Kari" kom fram.
Brændevinsdjevelens tempel

Brændevinsdjevelens tempel

Da brennevinsdjevelen herjet på Starum
Mjøsis til glede og besvær

Mjøsis til glede og besvær

Blir det is på hele Mjøsa denne vinteren? Spørsmålet er alltid aktuelt, og i tidligere tider betydde det mye om isen la seg.
Dagens nyheter 4. januar 1938

Dagens nyheter 4. januar 1938

Nyhetsbildet så kanskje litt annerledes ut i tidligere tider?
Da Rausteinshytta skulle bygges

Da Rausteinshytta skulle bygges

I 1962 ble det jobbet intensivt for å få bygget ei sportshytte på Totenåsen, det vi i dag kjenner som Rausteinshytta.
Lensmannshistorier fra Toten

Lensmannshistorier fra Toten

Lensmannen har vært viktig på Toten gjennom generasjoner. Her er noen lensmannshistorier.
Rassiaen på Starum i 1945

Rassiaen på Starum i 1945

En stor rassia mot tyske internerte soldater på Starum vakte oppsikt i 1945.
Dagboka fra april/mai 1940

Dagboka fra april/mai 1940

John Listerud fra Lena skrev dagbok i de dramatiske aprildagene i 1940.
Velocipedløp til Vardal

Velocipedløp til Vardal

I 1899 vanket det premie til gamle menn som stilte til start på velociped og fullførte på god tid. Kanskje blir du overrasket når du hører hvor gammel eldstemann...
Hvor ble det av Bilitt?

Hvor ble det av Bilitt?

Hvor ble det egentlig av Bilitt? En gang et blomstrende tettsted med mange butikker, postkontor, jernbanestasjon og stor næringsvirksomhet. I 2010 fant du ikke såpass som et skilt som...
Hun fotograferte "alle"

Hun fotograferte "alle"

Mye av Gjøvik-historien er bevart på bilder takket være en driftig dame som litt tilfeldig havnet i yrket som fotograf.
Husker du Røken?

Husker du Røken?

Mange kjente Jac. Røken Ødegaard best som "Totenmarkens far", men han underholdt på mange scener. I NRKs arkiv kan du nå møte Lena-mannen i et populært...
Hverdagsliv på Gjøvik gård

Hverdagsliv på Gjøvik gård

Eggeproduksjon var viktig på Gjøvik gård. I Alf Mjøens tid (1869-1956) var hønene en svært viktig del av livsgrunnlaget.
Storhetstida i Kolbu

Storhetstida i Kolbu

Kolbu sentrum er ikke lenger hva det en gang var - et sted med et blomstrende nærings- og handelsliv. I dag er det lite som minner om storhetstida.
En hilsen fra 1897

En hilsen fra 1897

En julikveld i 1897 satt en soldat på Starum og skrev brev. Lite kunne han vite om at hans skrivetrang denne onsdagskvelden skulle vekke interesse over 100 år etterpå.
RSS
123
Kontakt oss

Sentralbord: 61 16 87 50
Besøksadresse: Hauggata 10, 2850 Lena
Postadresse: Postboks 4, 2851 Lena
Redaksjonen: post@totens-blad.no | Se alle ansatte
Annonseavdelingen: annonse@totens-blad.no | Se alle ansatte


Ansvarlig redaktør: Jon Olav Andersen
Daglig leder: Morten Linnerud
Markedssjef: Hans Erik Linnerud

Totens Blad arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Det er ikke tillatt å kopiere innholdet på dette nettstedet uten avtale med Totens Blad.

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no