ANNONSE

Lange kafétradisjoner

  • 21 mai 2015
Lange kafétradisjoner

To damer som drev Kaffistova fra 1929 og helt fram til 1966, Valborg Markeng og Alvilde Hoff.
Foto utlånt fra Mjøsmuseet

Kaféer har alltid vært en viktig sosial del av bybildet i Gjøvik.

Odd Martin Hesjadalen
oddmartin@gjoviks-blad.no

Det har vært serveringssteder siden byens barndom. Kafétilbudet var faktisk større før i tida enn det er i dag.

De første serveringsstedene i Gjøvik eksisterte allerede før byen ble så stor at den fikk bystatus. Det var de såkalte «bondestuene» hos kjøpmennene H. Skattum og H. B. Falk, som etablerte seg i 1850-årene. Her fikk langsveisfarende fra Valdres og andre bygdefolk på Gjøvik-besøk både overnatting og mat.

Kaffistova ble først etablert i Strandgata 28 i 1910, før den flyttet til lokalene i Øvre Torvgate 9 i 1924/25. Opprinnelig startet Kaffistova opp i Strandgata 28 der Parkkaféen lå og som senere ble kinamatrestauranten China Garden.
Det var fylkeslaget «Uppland» av Noregs Ungdomslag som tok inititivet til å starte kaféen. Den ble raskt et populært samlingsted. Her ble det bare servert nybakte kaker og en variert middagsmeny.
Det har vært flere drivere av kaféen gjennom åra, men de to som holdt ut lengst var Valborg Markeng og Alvilde Hoff, som drev Kaffistova fra 1929 til 1966, i hele 37 år!

Litt lenger bort i Øvre Torvgate lå Samfundskaféen. Hvis en tar med dagens restaurantdrift, Gamletorvet Spiseri, som en direkte videreføring av serveringsstedet, har det vært kafédrift her siden Arbeidersamfundet ble bygd i 1889. Samfundskaféen hadde fra starten en populær uteservering i en idyllisk hage på baksiden, som var et populært møtested.
Nærmere vår egen tid hadde Sportklubben sitt faste møte- og samlingssted her.
En annen legendarisk kafé var Kafé Fønix i krysset Nedre Torvgate/Hunnsvegen 4. Med sin særpregede arkitektur og avrundede hjørne ut mot Fahlstrøms plass, var dette en moderne kafé på 1930-tallet. Den hadde også takterrasse, som var populær på 17. mai og fine sommerdager og kvelder.
Bygget sto ferdig i 1930 og var i flere tiår byens mest populære samlingssted. Blant annet hadde Gjøvik-Lyns spillere sitt faste tilholdssted her, med klubbkasse på veggen utenfor. Den ble dyktig drevet av Leonhard Pedersen. Da den ble nedlagt i 1968, til manges skuffelse, var det Lasse Bruaas som drev stedet.
En som jobbet på Kafé Fønix i ungdommen var Jorunn Andersen, født i 1928, som den gang het Hansen til etternavn.
– Jeg jobbet der i cirka tre år som 17-18 åring, like etter krigen. Det var en travel arbeidsplass med mye «flyging» hele dagen. Kjøkkenet var i kjelleren, med matheis opp til første etasje. Så var det opp og ned trappa til takterassen, så vi fikk mye mosjon. Det var jo hit folk kom, forteller hun.
Industrikaféen i Sandsgården i Niels Ødegaards gate 1, tidligere Industrigata 1, ble startet i 1960 og ble raskt omdøpt til «Slurpen» på folkemunne. Kaféen åpnet tidlig, slik at mange arbeidsfolk var innom og drakk sin første slurp med kaffe og leste avisa før de gikk på jobb. Den ble drevet på tradisjonelt vis og hadde mange faste middagsgjester, med mat som var både rimelig og god. En fast kjerne av kundeklientellet besto sjåfører og andre ansatte på rutebilstasjonen like ved. Det er nå flere år siden kaféen ble nedlagt.

Det blir for omfattende å ta med alle kaféer som har vært i Gjøvik gjennom årene. I første halvdel av forrige århundre var det langt flere kaféer i sentrum enn i dag. Bare i Nedre og Øvre Torvgate var det tilsammen cirka 10 kaféer.
Storgata var også tett besatt med serveringssteder, der også noen hadde overnattingsmuligheter. De fleste av dem lå i øvre del av gata. Nevnes kan Etnestadkaféen, Oddbergkaféen, Kafé Royal, Augusta Svellets Café og Kindlienkaféen. I alt var det i lang tid omlag ni serveringssteder i Storgata.
Ellers kan nevnes Folkets Hus kafé i Markus Thranes gate, Parkkaféen og Jernbanekaféen i Strandgata som populære spisesteder.
Felles for de fleste av disse var at de ble drevet av kvinner, ofte fra bygdene rundt Gjøvik. Dette var en av de få muligheter kvinner hadde til å drive med inntektsbringende arbeid før i tida.

Historisk kildemateriale: «På kafé i Gjøvik» av Leif Hasselknippe.
Artikkelen ble første gang publisert i Gjøviks Blad i 2012.

Print
ANNONSE
Harde dager for tårnmann og prest

Harde dager for tårnmann og prest

Arbeidsdagene på brenneriet kunne være tøffe. Da hjalp det når "Kari" kom fram.
Brændevinsdjevelens tempel

Brændevinsdjevelens tempel

Da brennevinsdjevelen herjet på Starum
Mjøsis til glede og besvær

Mjøsis til glede og besvær

Blir det is på hele Mjøsa denne vinteren? Spørsmålet er alltid aktuelt, og i tidligere tider betydde det mye om isen la seg.
Dagens nyheter 4. januar 1938

Dagens nyheter 4. januar 1938

Nyhetsbildet så kanskje litt annerledes ut i tidligere tider?
Da Rausteinshytta skulle bygges

Da Rausteinshytta skulle bygges

I 1962 ble det jobbet intensivt for å få bygget ei sportshytte på Totenåsen, det vi i dag kjenner som Rausteinshytta.
Lensmannshistorier fra Toten

Lensmannshistorier fra Toten

Lensmannen har vært viktig på Toten gjennom generasjoner. Her er noen lensmannshistorier.
Rassiaen på Starum i 1945

Rassiaen på Starum i 1945

En stor rassia mot tyske internerte soldater på Starum vakte oppsikt i 1945.
Dagboka fra april/mai 1940

Dagboka fra april/mai 1940

John Listerud fra Lena skrev dagbok i de dramatiske aprildagene i 1940.
Velocipedløp til Vardal

Velocipedløp til Vardal

I 1899 vanket det premie til gamle menn som stilte til start på velociped og fullførte på god tid. Kanskje blir du overrasket når du hører hvor gammel eldstemann...
Hvor ble det av Bilitt?

Hvor ble det av Bilitt?

Hvor ble det egentlig av Bilitt? En gang et blomstrende tettsted med mange butikker, postkontor, jernbanestasjon og stor næringsvirksomhet. I 2010 fant du ikke såpass som et skilt som...
Hun fotograferte "alle"

Hun fotograferte "alle"

Mye av Gjøvik-historien er bevart på bilder takket være en driftig dame som litt tilfeldig havnet i yrket som fotograf.
Husker du Røken?

Husker du Røken?

Mange kjente Jac. Røken Ødegaard best som "Totenmarkens far", men han underholdt på mange scener. I NRKs arkiv kan du nå møte Lena-mannen i et populært...
Hverdagsliv på Gjøvik gård

Hverdagsliv på Gjøvik gård

Eggeproduksjon var viktig på Gjøvik gård. I Alf Mjøens tid (1869-1956) var hønene en svært viktig del av livsgrunnlaget.
Storhetstida i Kolbu

Storhetstida i Kolbu

Kolbu sentrum er ikke lenger hva det en gang var - et sted med et blomstrende nærings- og handelsliv. I dag er det lite som minner om storhetstida.
En hilsen fra 1897

En hilsen fra 1897

En julikveld i 1897 satt en soldat på Starum og skrev brev. Lite kunne han vite om at hans skrivetrang denne onsdagskvelden skulle vekke interesse over 100 år etterpå.
RSS
123
Kontakt oss

Sentralbord: 61 16 87 50
Besøksadresse: Hauggata 10, 2850 Lena
Postadresse: Postboks 4, 2851 Lena
Redaksjonen: post@totens-blad.no | Se alle ansatte
Annonseavdelingen: annonse@totens-blad.no | Se alle ansatte


Ansvarlig redaktør: Jon Olav Andersen
Daglig leder: Morten Linnerud
Markedssjef: Hans Erik Linnerud

Totens Blad arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Det er ikke tillatt å kopiere innholdet på dette nettstedet uten avtale med Totens Blad.

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no