ANNONSE

Husmorskolen på Hunn

  • 05 juni 2015
Husmorskolen på Hunn


"Denne skole og de mange som vil gro op ved siden af den vil bidra til at kvinderne kan følge manden paa fremskridtes vei".

Jon Olav Andersen
jonolav@gjoviks-blad.no

Denne uttalelsen kom under åpningen av husmorskolen på Hunn i 1908, i bygningen som i dag huser kunst- og kulturskolen. Husmorskolen på Hunn var landets første i sitt slag. Det å utdanne dyktige og økonomiske husmødre ble sett på som svært viktig på begynnelsen av 1900-tallet.
Fra bestemors "Kokebok I", skrevet av den legendariske Henriette Schønberg Erken og gitt ut i 1911, siterer vi: "Til enhver tid maa husmoren være klar over hjemmets økonomiske stilling, i regnskapet maa hver øre opføres paa sin bestemte plads".

Tidligere hadde det foregått undervisning på en del garder, blant annet på Berg i Biri. Men rett etter århundreskiftet var det mye diskusjon om opprettelsen av en sentral husmorskole i fylket. Styret for Kristians amts landhusholdningsselskab nedsatte en komité som skulle komme med forslag til hvordan husmorskoleordningen skulle fungere. I 1907 besluttet amtstinget enstemmig å opprette en større husmorskole. Det ble inngått en leieavtale med A/S Holmen brænderi, som eide Hunn, en avtale som ble gjort gjeldende for 10 år. Den årlige leien var 2.400 kroner. Byggearbeidet ble igangsatt i 1907, og planen var at skolen skulle åpne i januar 1908.

I juni 1907 ble det foretatt ansettelser ved skolen. Frøken Gina Bøhn fra Nes på Romerike ble ansatt som bestyrerinne. Med stipend fra selskapet for Norges vel og landhusholdningsselskapet skulle frøken Bøhn straks reise til Danmark og Sverige for å sette seg inn i undervisningen ved skoler av lignende art. I tillegg ble ansatt frøken Anne Braastad fra Vardal, frøken Ragna Brandrud fra Fron og lærerinne i håndgjerningen, Ingeborg Haarseth fra Rendalen. Frøken Braastad fikk 100 kroner i stipend, slik at hun kunne studere naturfag ved Norges landbrukshøiskole. Frøken Brandrud fikk 50 kroner mer, da hun skulle studere landshusholdning, deriblant slakting, baking og ølbrygging. Også lærerinne Ingeborg Haarseth fikk 150 kroner for å studere veving og plantefarging.

Dermed skulle forberedelsene til skolestart ved nyttår være godt i gang. Men i Samhold onsdag 28. august 1907 kunne det leses en liten notis som gjenga rykter om at skolebygningen ikke kom til å bli ferdig i tide. To dager senere rykker landhusholdningsselskapets formann Adolf Rogneby ut med et innlegg der han indignert forklarer at man ikke har sett noen grunn til å trekke avisene inn i byggeprosessen. Men han måtte likevel medgi at første kurs i 1908 sannsynligvis måtte sløyfes.
5. september var det så styremøte i selskapet. Her forelå en "skrivelse" fra Holmen brænderi om at den nye undervisningsbygingen på Hunn ikke kunne bli ferdig til fastsatt tid. Årsaken var en regnfull sommer og andre uforutsette omstendigheter. Dermed vedtok styret at skolen skulle åpne 20. juli 1908. På grunn av dette ble de ansatte bevilget ytterlige stipender for å fortsette utdanningen fram til skolen kunne åpnes.

På samme styremøte ble det bevilget 50 kroner for tegninger til møbler for husmorskolen. Styret vurderte også tegninger og beskrivelser av hageanlegg og gårdsplass, som amtsgartner Hegdal og handelsgartner Løfgren hadde laget.
I april 1908 kunne Samhold rapportere at den nye bygningen på Hunn nærmest var ferdig, og skulle være helt i stand til 15. mai. Også uthusbygningen var snart under tak.
I begynnelsen av juli ble det foretatt opptak av elever, og avisen publiserte listen over de 30 som var tatt inn, samt de fem som sto på det som i dag kaller venteliste.
Men mandag 20. juli var skolen klar. Dagen før, klokka 17, var det høytidelig åpning med mange prominent gjester tilstede. Samholds journalist beskriver malerisk hvor flott det er blitt på den nye skolen, med møbler i gammel gudbrandsdalstil. Såvel spisestue, dagligstue og undervisningssalen får skryt. Undervisningssalen har seks langbord for elevene, og innenfor er systuen med plass til 12. "Her skal altsaa hænderne røres til kvindelig daad", heter det. I hovedbygningen er det 18 elevværelser. Hvert rom har to senger, bord, servant, to stoler, kommode, klesskap og speil. "Rigtig pene, koselig jomfrubur", skriver avisen. I kjelleren finnes bakerom og bryggerhus, samt bad med to baljer og fire dusjer.
Videre finnes en utførlig beskrivelse av hvem som har levert møblene. Snekkerne Sandvold og Dietrich har laget noe, dessuten P. Olsens efterfølger og Ole Olsen. Tegningene er utført av arkitekt Wollebæk i Kristiania.

Men tilbake til åpningen. Etter kaffe og omvisning i hageanlegget, samlet man seg i undervisningssalen. Landhusholdningsselskapets formann, Adolf Rogneby fra Østre Toten, ønsket velkommen til fest. Vi gjengir festtalene i modernisert form:
- Det var i sannhet fest, fordi man nå var kommet så langt at man kunne åpne landets første husmorskole, sa Rogneby. Han benyttet også anledningen til å forsvare innkjøpet av møbler. Han mente det var viktig å ta vare på den gamle bondekulturen, og så det som en plikt å anskaffe møbler i gudbrandsdalstil. Rogneby understreket at man hadde lagt vekt på lokale anskaffelser, møbelstoffet var vevet i Gjøvik og gardinene på Toten.
- Vi har grunn til å være begeistret over at vi har en skole som kan utdanne 100 elever pr år, selv om det i framtiden sikkert vil bli krav om å forlenge skoletiden, da fem måneder er for lite. Elevene må få anledning til å lære så mye at de kan komme hjem og si "Jeg kan styre mitt hus", sa formannen.
Rogneby var også opptatt av at utvidelser kunne tvinge seg fram, og han mente det måtte være mulig å hente penger fra brennevinssamlagenes overskudd.

Deretter overleverte han skolen til amtet (fylket), ved amtmann Lambrecht, som så ga skolen videre til overstyret som var opprettet. Overstyrets formann, Olav Røen, tok i mot og forsikret på vegne av styret og lærerne at de skulle gjøre sitt beste for skolen.
Festtalene fortsatte og landhusholdningsselskapets formann Adolf Rogneby ville at det skulle ytes rettferdighet til den som hadde vært den største pådriveren, nemlig direktør Johan Hirsch, som også var til stede ved åpningen.
Hirsch var på den tiden bestyrer ved landbruksskolen på Lillehammer, men var inntil 1904 direktør ved Den høiere landbrugsskole i Ås. Han var fra 1895 formann i Den parlamentariske landbrukskommisjonen, som reformerte landbruksundervisningen i Norge. Under åpningen på Hunn uttalte Hirsch følgende:
- Bondekonene har hittil stått tilbake i mange ting. I det har det ligget en stor hindring for framskrittet, sa han, og konkluderte med at skolen ville bidra til at kvinnene ville følge mannen på framskrittets veg. Hirsch kom også inn på at skolen måtte arbeide for forståelse mellom samfunnslagene, "ti alle er lige nødvendige i samfundet".
Det ble så lest telegrammer med lykkeønskninger, blant annet fra statsråden, før selskapet samlet seg rundt middagsbordet på Hunn. Siden fortsatte feiringen i Victoria-haven, og Gjøvik orkester spilte såvel på Hunn som på Victoria hotell.

Året etter fikk skolen, som nok var distriktets stolthet, kongebesøk. Fram til 1925 fortsatte skolens virksomhet på Hunn, for så å bli flyttet til Bondelia.

Artikkelen ble først publisert i Gjøviks Blad i 2003

Print
ANNONSE
Harde dager for tårnmann og prest

Harde dager for tårnmann og prest

Arbeidsdagene på brenneriet kunne være tøffe. Da hjalp det når "Kari" kom fram.
Brændevinsdjevelens tempel

Brændevinsdjevelens tempel

Da brennevinsdjevelen herjet på Starum
Mjøsis til glede og besvær

Mjøsis til glede og besvær

Blir det is på hele Mjøsa denne vinteren? Spørsmålet er alltid aktuelt, og i tidligere tider betydde det mye om isen la seg.
Dagens nyheter 4. januar 1938

Dagens nyheter 4. januar 1938

Nyhetsbildet så kanskje litt annerledes ut i tidligere tider?
Da Rausteinshytta skulle bygges

Da Rausteinshytta skulle bygges

I 1962 ble det jobbet intensivt for å få bygget ei sportshytte på Totenåsen, det vi i dag kjenner som Rausteinshytta.
Lensmannshistorier fra Toten

Lensmannshistorier fra Toten

Lensmannen har vært viktig på Toten gjennom generasjoner. Her er noen lensmannshistorier.
Rassiaen på Starum i 1945

Rassiaen på Starum i 1945

En stor rassia mot tyske internerte soldater på Starum vakte oppsikt i 1945.
Dagboka fra april/mai 1940

Dagboka fra april/mai 1940

John Listerud fra Lena skrev dagbok i de dramatiske aprildagene i 1940.
Velocipedløp til Vardal

Velocipedløp til Vardal

I 1899 vanket det premie til gamle menn som stilte til start på velociped og fullførte på god tid. Kanskje blir du overrasket når du hører hvor gammel eldstemann...
Hvor ble det av Bilitt?

Hvor ble det av Bilitt?

Hvor ble det egentlig av Bilitt? En gang et blomstrende tettsted med mange butikker, postkontor, jernbanestasjon og stor næringsvirksomhet. I 2010 fant du ikke såpass som et skilt som...
Hun fotograferte "alle"

Hun fotograferte "alle"

Mye av Gjøvik-historien er bevart på bilder takket være en driftig dame som litt tilfeldig havnet i yrket som fotograf.
Husker du Røken?

Husker du Røken?

Mange kjente Jac. Røken Ødegaard best som "Totenmarkens far", men han underholdt på mange scener. I NRKs arkiv kan du nå møte Lena-mannen i et populært...
Hverdagsliv på Gjøvik gård

Hverdagsliv på Gjøvik gård

Eggeproduksjon var viktig på Gjøvik gård. I Alf Mjøens tid (1869-1956) var hønene en svært viktig del av livsgrunnlaget.
Storhetstida i Kolbu

Storhetstida i Kolbu

Kolbu sentrum er ikke lenger hva det en gang var - et sted med et blomstrende nærings- og handelsliv. I dag er det lite som minner om storhetstida.
En hilsen fra 1897

En hilsen fra 1897

En julikveld i 1897 satt en soldat på Starum og skrev brev. Lite kunne han vite om at hans skrivetrang denne onsdagskvelden skulle vekke interesse over 100 år etterpå.
RSS
123
Kontakt oss

Sentralbord: 61 16 87 50
Besøksadresse: Hauggata 10, 2850 Lena
Postadresse: Postboks 4, 2851 Lena
Redaksjonen: post@totens-blad.no | Se alle ansatte
Annonseavdelingen: annonse@totens-blad.no | Se alle ansatte


Ansvarlig redaktør: Jon Olav Andersen
Daglig leder: Morten Linnerud
Markedssjef: Hans Erik Linnerud

Totens Blad arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Det er ikke tillatt å kopiere innholdet på dette nettstedet uten avtale med Totens Blad.

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no